Som forfatter av faglitteratur må jeg leve med at det i betydelig omfang kopieres fra mine bøker til bruk både i undervisningssammenheng og ellers.

Som kompensasjon for dette kan jeg søke om stipend fra det faglitterære fond.

Det er åpenbart at dersom det gikk an å forby kopimaskiner kunne mine royalties blitt atskillig høyere, men et slikt forbud er hverken realistisk eller ønskelig.

Jeg forstår derfor kunstnere som ønsker å verne om sine royalties, og vil bruke loven for å stanse fildeling og piratkopiering, men heller ikke et forbud mot fildeling er være seg realistisk eller ønskelig.

Et forbud mot fildeling ville bare kunne gjennomføres i tandem med omfattende innskrenkinger i ytringsfriheten på internett. Det ville sannelig være et paradoks, for ikke å si et selvmål, dersom kunstnerorganisasjoner direkte eller indirekte skulle bli støttespillere for omfattende innholdskontroll og adgangsbegrensninger på internett.

Kopimaskinen og internettet er kommet for å bli. Miljøpartiet de Grønne, som jeg er medlem av, tar til orde for å opprette en kompensasjonsordning for rettighetshavere som rammes av digital kopiering, etter mønster av Kopinor. En slik løsning tror jeg disse rettighetshaverne ville stå seg på å arbeide videre med.