Som tidligere styreleder i Ultima er debatten om festivalens innhold og gjennomføring noe jeg interesserer meg for. Følgelig hadde jeg glede av å lese både Jon Øivind Ness' kommentar og Lars Petter Hagens tilsvar. Dette uten at jeg kan si at jeg ble noe klokere. Men nå, etter Emil Bernhardts innlegg, har jeg skjønt at jeg rett og slett er for dustete til å kunne bidra med synspunkter som er verdifulle. Men selvsagt vil jeg i de nærmeste dagene prøve å forbedre min tankeevne ved å grunne på Bernhardts kvintessesielle formulering: "Er det egentlig slik at erfaringen av verket som lyd står i et diamentralt forhold til fokuseringen på kontekst? Hvis ikke, hvordan kan man tenke seg forholdet og eller/overgangen mellom dem uten at begrepene gjensidig oppløser hverandre?"

Jeg er slett ikke sikker på at jeg makter å avklare disse spørsmålene på en interessant måte i min utilstrekkelighet, og jeg er derfor spent på hvorledes debattanter som er klokere enn meg kan gi meg svar på Bernhardts spørsmål. Jeg oppfordrer andre til å delta ettersom Dusteforbundets president Darwin P. Erlandsen ikke er i en posisjon som gjør at han kan hjelpe til med avklaringen. I mellomtiden trøster jeg meg med å lytte til musikk av ulike slag.