Lyd er jo i alle tilfeller en form for kraft eller virksomhet, og her finnes det åpning for en estetikk hvor "det virkelige" ikke bare er noe som virker gjennom allerede etablerte maktstrukturer som må avdekkes og "pekes på" (kritikk gjennom representasjon, kontekst som ekstern betingelse), men introduserer erfaringen som noe som ikke tilhører subjektet, men som danner det (bl.a. hos en del franske tenkere som fokuserer på "intensiteter", "affekter" og "persepter" som reelle fenomen, og ikke som representasjoner). Dette høres kanskje bare ut som en formulering av modernismens prosjekt, men jeg tror det finnes nye muligheter for å tenke kontekst internt i forhold til fenomenet hvis vi igjen vender blikket i denne retning. Kanskje er det som trengs nå, like mye som en problematisering av musikkens kontekst, en probelmatisering av ideen kontekst? En viktig del av kritikk bør være å artikulere det særegne ved et fenomen, og se hva som kan uttrykkes og erfares gjennom det alene og ikke på andre måter, og det skulle vel også gjelde musikk/lyd?