Kjetil skriver: "Ny teknologi gjør det mulig å overføre kapital direkte fra lytter til skaper uten fordyrende mellomledd". Nettopp. Men dette fungerer selvsagt ikke hvis det sitter pirater imellom og tilbyr de samme produktene gratis.

Det som er synd, er at det er de mest interessante kulturproduktene som er mest utsatt. Ultrakommersielle storsatsinger som Hanna Montana og Britney og X-Men vil kunne finansieres med merchandise og produktplassering, og de rene amatørene vil selvsagt holde på som før - til noen av dem er klar til å ta skrittet videre. Men da vil det ikke lenger være mulig å finansiere en "Sgt. Pepper", en "OK Computer", eller for den saks skyld en "Vespertine" eller "Smells Like Teen Spirit" eller "My Life in the Bush of Ghosts". For ingen vil investere i produksjoner uten inntektspotensiale. Enda verre blir det selvsagt for filmbransjen, med de høye produksjonskostnadene som fins der.

Løsningen piratene og piratvennlige politikere foreslår, er at man finansierer disse innspillingene (og filmene og bøkene) over skatteseddelen istedet. Slik sett er det godt for demokratiet at Venstre, RV og de andre piratverstingene tapte valget, for det at staten på denne måten skulle få eneretten til å bestemme hvilke kulturprodukter som skal produseres, ville vært en farlig utvikling.

Det fins noen svært få musikere som er tilhengere av piratkopiering. Disse marginale stemmene trekkes selvsagt fram når gjerrige "fildelere", IKT-bransjen eller andre som tjener penger på piratkopiering trenger argumenter for å opprettholde de lovløse tilstandene på nettet. Dette handler nok stort sett om kunnskapsløshet, for det blir som om amerikanske hjortedyr skulle støtte The National Rifle Association: Tragikomisk, rett og slett.