Du har rett i at underholdningsbransjen har ekspandert mye, og dermed spredd inntektsgrunnlaget på flere områder. Men samtidig viser jo trenden at alle disse områdene (musikk/film/spill/programvare) er på vei nedover i forhold til for ti år siden. At konsumentene har begrensa med tid og penger er i og for seg riktig, men at de skal ha mindre tid og penger enn for ti år siden, gir rett og slett ikke mening. Du hevder at fildelerne konsumerer mest, også av den lovlige kulturen, men slike undersøkelser inkluderer også alle dem som ikke konsumerer kultur i noen særlig grad, verken lovlig eller ulovlig. Det kunne vært interessant å se en undersøkelse som kun tar i betraktning de store kulturkonsumentene. Faktum er uansett at folk flest, inkludert fildelerne, bruker mindre penger på kultur i dag enn for ti år sia, til tross for at de konsumerer mer kultur enn noensinne.

Når det gjelder bredbåndavgift, har man et stort problem å løse. (I tillegg til den etiske siden ved det. Kunstnere flest VIL ikke gi fra seg alle rettigheter til egne verker, SELV OM de får betalt for det.) Hvordan skal pengene fordeles? Skal man få oversikt over hvor mye den enkeltes produkt konsumeres, vil man måtte overvåke all fildeling, noe fildelingsfansen ikke akkurat er tilhengere av. Det andre alternativet er å la statlige organer bestemme hvem som skal få kulturstøtte, og da har vi plutselig en kulturpolitikk av Sovjet-fabrikat. Vil vi det?