Så lenge Gaahl ikke sier at han selv vil brenne noen kirke, som jo er en kriminell handling, så ser jeg ikke problemet.

Her gjelder det å ta en pustepause og se verden slik den er, litt utenfra, i perspektiv.

Da er det ikke vanskelig å gi Gaahl medhold i den uholdbare situasjonen vi er inne i: at vi har en statskirke som altså baserer seg på i beste fall andrehåndsskildringer av de villeste eventyr, her snakker vi selvantennelige, snakkende busker, mann som går på vann, mel fra himmelen, innsjø som helt plutselig deler seg i to, en verden skapt på sju dager - og dette tror store deler av norges befolkning på - og enda verre, disse tekstene brukes og har blitt brukt til å undertrykke homofile, kvinner, ugifte og andre grupper de har funnet det for godt å tråkke ned i søla. Vi skal ikke glemmer Pavens holdninger til f.eks. kondomer, noe som kunne hindret AIDS-katastrofene i diverse afrikanske land. Hundrevis pines til døde daglig.

Spørsmålet er hvem som er mest "Gaahl" her - en biskop som forsvarer disse verdiene, eller en musiker som ser symbolverdien i å kvitte oss med de tyngende byggene som står der som idiotiens maktsentra.

Kanskje enda verre; arrangement som Olavsfestdagene - der Olav, mannen som kappet hodene av de som nektet å tro på eventyrene og verdiene kristendommen forfektet, hylles i flere uker.

Vi har nå entret 2010. Kirkene har selvsagt en kulturhistorisk verdi og skal ikke brennes - det har da Gaahl heller ikke gjort, han bare sier hvorfor slikt skjer. Se heller på uttalelsen til biskopen om "de folkene" - bare der, med de få ordene, beviser han hvor lite vi trenger kirken i et liberalt, humant samfunn der alle er like mye verdt og ingen skal forhåndsdømmes.

Biskopen sitter vel og godter seg over at Gaahl ender i Helvetet. Tror kirkens mann kan få seg en overraskelse der, når han en gang entrer livets vinter.