BTs kulturavdeling graver ikke opp noen stridsøks, men interesserer seg for hva som skjer i en av landets viktigste kulturinstitusjoner. Når en mann som hentes inn som programsjef plutselig ikke er det lenger, men sykmelder seg og hyrer advokat, har det faktisk offentlig interesse.

Det fremgår tydelig av hele Hegres innlegg at arbeidsmiljøet i Festspillene, eller andre kulturinstitusjoner, ikke er noe pressen skal bry seg om. De må få stelle med sitt i fred, så lenge de bare serverer høyverdig kunst.

Hegre påtar seg også å tale på vegne av "de fleste bergensere" når han fremholder at jeg i sin tid drev heksejakt på festspilldirektør Bergljót Jónsdóttir. For dem som måtte sveve i den villfarelse at Hegre har greie på det han skriver om, vil jeg bare påpeke at utgangspunktet for den saken var meldinger om alarmerende arbeidskonflikter i festspilladministrasjonen, forhold som styrets leder i liten grad viste vilje til å ta fatt i. Etter at BT skrev om saken, ble forholdene i stedet tatt opp av Arbeidstilsynet, og i neste omgang ble styret tvunget til å hyre inn en organisasjonspsykolog. Hans rapport, som aldri er blitt offentliggjort i sin helhet, viste at kun et mindretall i administrasjonen hadde tillit til direktøren. Det førte til at hun gikk.
Vår behandling av sammenslåingen av Music Factory og Autunnale til Borealis, plager tydeligvis også John Hegre. Vi skrev om saken fordi sentrale aktører i Bergens nymusikkmiljø tok kontakt og uttrykte bekymring for konsekvensene av de interne konfliktene som holdt på å ødelegge fusjonen. Men jeg skjønner at vi heller ikke burde befattet oss med den saken. At vi ikke har dekket noen av de to festivalene, slik Hegre påstår, faller på sin egen urimelighet. Vi kunne sikkert skrevet mer, men jeg tviler på at det ville hjulpet mot Hegres blindhet. Og hva troverdighet angår, er jeg mer bekymret for Hegres enn BTs.

Jan H. Landro, kulturredaktør BT