Jeg har ingen mening om selve Ore/Curran-diskursen, men jeg tror det kan gi et pussig inntrykk på "almuen" når det stadig er Cecilie Ore som fronter debatten om ny musikk i Operaen, det kan nok virke for enkelte utenforstående bare som et personlig hevntokt på grunnlag at hun ble "refusert", og intet særlig mer. At debatten bør og må tas, er vel de fleste med et snev av interesse for dette enige om, men jeg er bekymret for at mange som kunne ha bidratt "lukker ørene" når det stadig er nettopp Ore som uttaler seg og leder an i debatten, at man (ikke jeg, før noen beskylder meg for det; Dette er kun et forsøk på se det hele litt "utenfra") kan mistenke at Ore prøver å konstruere en "generell" debatt om noe som i utgangspunktet primært bare angår henne selv. Frykter litt for at i den grad "Mannen i gata" tenker noe på dette, kan nok han/hun tenke litt sånn som "Nok en sint, refusert kunstner som føler seg misforstått av etablissementet og roper på blod", eller noe i den duren. Men jeg håper jeg tar feil, som sagt MÅ man prøve å se litt på de tunge institusjonenes plass i musikklivet, det er på tide uansett hva man ender opp med etter en sånn runde.