Tanken med reportasjen fra Konserthuset var at Ballade skulle gi også andrestemmene en sjanse til å si hva de tenker, ut fra et slags prinsipp om at “hvert lille musepip” bør høres. Jeg hadde også et håp om at synspunktene til de som selv synger kunne være med på å gjøre en for mange snever debatt til noe bredere, rikere og mer tilgjengelig.

I løpet av en hyggelig samtale fikk jeg høre at koristene selv ikke tenkte så mye på saken, men at de håpet og trodde at en eventuell profesjonalisering vil kunne komme mange til gode.

Dette er altså, følge Kise Larsen, helt feil svar. Nærmere bestemt “den verste innfallsvinkelen vi kan få” og “et helt håpløst utgangspunkt”. Folkene i Konserthuset drister seg også til å se en eventuell profesjonalisering som en mulighet heller enn en trussel - ikke motsatt, slik Kise Larsen mente å vite at ståa var i sitt tidligere innlegg “Profesjon uten profesjonelle”.

Det er leit å ha tilsmusset Kise Larsens hverdag med slikt “fjas” fra de lavere kaster. Ekstra beklagelig er det selvsagt når det viser seg at ikke alle tenker slik som han.