Det følgende er bra og tydelig formulert av Bøe: "Det må være samme regler på Internett som det er i resten av verden. Jeg synes det er rart at folk på den politiske venstresida plutselig sitter og støtter en kapitalistisk svensk pornoside."

Dessuten er det jo et poeng at virkeligheten er mangefasettert, og dermed må systemer og lover fungere for alle. Det er selvsagt helt flott og lovlig (og har alltid vært det!) at noen artister velger å gi bort deler av eller hele materialet sitt. Fordi de ser på det som ren hobbyvirksomhet (ref. å bytte kassetter), eller fordi det er materiale som er gammelt (ref. Kjøtt) eller fordi de er et etablert band som bruker gratismateriale som "teaser" for å selge luksusutgaven på CD/vinyl etterpå (ref. Radioheads "betal hva du vil"-stunt).

Poenget er at dette må være opp til artistene selv å bestemme, ikke svenske datanerder med profittmotiver. Det er stor forskjell på produksjoner med minimale produksjonskostnader, og større prosjekter - om det nå er Rune Grammofons gjennomførte katalog, eller (enda tydeligere) store filmproduksjoner med millionkostnader.

Når det gjelder Bøes tanke om et statsfinansiert "streaming-bibliotek" er det en tanke som har vært fremme tidligere, ofte fremlagt av pirattilhengere som en mulig kompensasjon. Her kommer jo problemet inn igjen: Hvem skal bestemme hvilke artister som skal bli "innkjøpt" til biblioteket? Og er det riktig at statlige utvalg skal være enerådende på å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal "dø" av artister?