Å hevde at "alt var bedre før" er en av de sikreste måtene å skape engasjement, og en ser jo at den lille artikkelen virker som et veritabelt fluepapir på andre skuffede. Med noen unntak.

Nå kjenner jeg ikke Jon Øyvind Ness sin humor, så jeg vet ikke om hans digresjon om at alt egentlig kommer fra rock er dyp ironi, eller...? Det gjør det i alle fall litt vanskelig å forholde seg til artikkelens hovedpoeng.
- Personlig synes jeg et strammere redaksjonelt grep er utmerket. Jeg føler meg lurt når jeg starter på en presumptivt interessant artikkel, men etter en stund skjønner at jeg leser noe av atter en komponist som okker seg over sin egen navle. Det har jeg ikke tid til.
- At komponister ikke liker å lese om at musikklivet også har en forretningsmessig side burde ikke forbause noen. Nyeste statistikk for streaming er ikke det jeg kaster meg over heller, men honnør for Ballade for å ta med dette vinduet til den virkelig verden; den som skaffer oss (andre) mat på bordet.
- Det blir for mye "rock" (dvs. mainstream). En del rock grenser åpenbart opp mot 'ny musikk' og andre sjangre vi gjerne omtaler som 'smale'. Utfordringen blir i praksis å dra en grense mellom u-interessant og interessant rock. PR og image som ren kommers, og PR og image som en integrert del av et musikalsk, og endog kunstnerisk(!) uttrykk. Personlig foretrekker jeg takhøyde framfor sekterisme.
- Ballade har en kontinuerlig utfordring i å framskaffe interessante artikler. Men what else is new, liksom. Dette har jo redaktøren allerede erkjent, så vidt jeg kan se. Ting er ikke som de var. Lykke til!