En sak har alltid to sider (minst!), og en debatt om NOSO er helt sikkert på sin plass; den bør nok være kontinuerlig. I to innlegg framstilles hhv. asiaturnéen og operasatsningen som de reneste katastrofer. Det kan hende det er sant, men jeg tillater meg å tvile - jmf. første setning. Når innleggende bruker såpass kraftige virkemidler som her (som jeg vil si ikke er noen debatt, men konfrontasjon), kan jeg ikke unngå å tenke tanken at her er det noen som føler seg veldig forbigått, og at dét er den egentlige agendaen. Når den nytilsatte operasjefen er søring, og dirigenten er svensk er det ikke unaturlig å se konturene av Janteloven stikke sitt stygge hode fram; Du ska'kje kåmme å tru du é nåkka! Innleggene innbyr ikke akkurat til dialog.

Omstillinger ER vanskelige. Friskt blod er 'friskt', men risikoen for at noen føler seg tråkka på er stor; dette er en reell utfordring for de som styrer slike prosesser. Noen har lagt år(tier) av sin tid, både yrkesmessig og personlig engasjement, i noe som nå overtas av hhv. en søring og en svenske. Relativt unge er de også. Her mener jeg det er på sin plass med både sarkasme mot janteloven i forkledd form, samtidig som det er en alvorlig sak at lokal innsats og forankring alltid settes pris på slik at man unngår såre tær i størst mulig grad.
Her har innsenderne også et ansvar for saklighet. At man reagerer på dirigentens 'pompøse' stil er ikke et saklig innspill, etter min mening. Etc.