Jeg synes artikkelen berører mye viktig, spesielt dette med utdannelse og spørsmål om klassisk musikk utdanning. Selv har jeg utdanning fra NMH (kandidatstudiet instrumental) men jobbet jazzutdanning på egen hånd. Etter studiene har jeg jobbet mest med jazz, både "tradisjonelle" jazzformer, og mere frie former. Nasjonalt og internasjonalt med bla Helge Lien trio.

Forleden år prøvespilte jeg og vant en jobb i OFO.

Jeg mener at det bør gå an å ha flere tanker i hodet samtidig. En institusjon som OFO skal ta vare på kulturarven. Men samtidig finnes det arenaer for eksperimentering også innenfor institusjonen. Bla gjennom kammermusikk serien i Ridehuset. Der skjer det mye spennende, og artikkelforfatterne oppfordres til å sjekke det ut.

Alle musikere og ledelse i OFO er svært oppegående dedikerte mennesker med stor respekt og kjærlighet til musikk. De aller aller fleste musikere har en mengde prosjekter på siden der det eksperimenteres

OFO jobber også med alternative konsertarenaer og former, gjennom rådhusplass konsertene, konserter med film og levende orkester etc

jeg tror at å si at alle konserverende institusjoner "MÅ" legge om kursen er en smule historieløst og korttenkt.

Det er svært viktig å ivareta kulturarven. Det er lettere å stake ut en kurs fremover om vi husker hvor vi kom fra. Det vil alltid være en haug med folk som ikke gjør dette likevel og som av og til treffer på noe genialt og fint, men en anelse historie har ingen vondt av.

Jeg kan til slutt trekke en paralell til Munch, Tidemand og Gude og andre kunstskatter. Hva om galleriene malte over originalene littegran. Fresher de litt opp, legger på litt moderne teknologi på for eks brureferden i hardanger.

Parallellen er reel nok. Om institusjonene "MÅ" bort fra de konservative tolkningene, mister vi kompetansen og referansen til historien med tiden, på samme vis som brureferd i hardanger ikke kommer tilbake om vi tar en sprayboks og tagger litt på den .