Det er så merkelig å lese en del av meldingene her på Ballade. Meldinger som kommer fra mennesker som på en måte ikke føler seg helt hjemme i den tida de lever i, og ser lengtende tilbake på en tid da en komponist lagde smektende og fengende musikk som Folk kunne like og nynne og trampe takten til. Det er som underlige bobler som kommer fra dypt nede i havet et sted...

Men da hjelper det å se tilbake på historien, fex på gode Ludvig Holberg, som var en habil blokkfløytist og tilhenger av komponister som Corelli. Tidligmusikkviter Halfdan Bleken hadde et program om ham på radio for en tid siden, og fortalte om en opplevelse Holberg hadde på operaen i København: "”At ansee eller anhøre udi fire stive timer noget som man ikke forstår, er et martyrium. Tilforn hadde man behag udi harmonie, men nu udi dissonanser og det som skurrer i ørene”." Bleken sier han er ikke helt sikker, men han tror at komponisten av det makkverket som stakkars Holberg var utsatt for var Antonio Vivaldi.