Fotnote: I 2010 fikk Serpentine, mitt eget tverrfaglige musikkprosjekt med Trygve Seim, Tore Brunborg, Gjermund Silset og Fredrik Wallumrød tilbud om konserter ved SXSW 2011 i Austin, på lik linje med andre norske artister godtatt ved festivalen. Vi søkte da også MEN om støtte til deltakelse ved festivalen som et "cross-over" prosjekt med bredere appell, men fikk avslag på søknaden. Videre fikk vi et begrenset tilbud om deltagelse i MENs markedsrelaterte aktiviteter ifbm SXSW 2011, noe som i praksis viste seg å være begrenset til oppslag på MENs egne websider. Oppfølgningen var ikke merkbar fra vår side.

Poenget med denne fotnoten er ikke å "surmule" over hva Serpentine ikke fikk (mange får avslag i hver runde osv.), men heller å vise til et praktisk og konkret eksempel på at tildels fremstående norske musikanter med lang og tung internasjonal fartstid ikke kunne tilbys så mye som praktisk markedsoppfølgning av noe omfang fra MENs side under én av verdens største bransjefestivaler, og dette av en direkte statlig subsidiert aktør hvis ens ærend skal være nettopp dette henimot et internasjonalt marked.

Det ville derfor være interessant å få redegjort for evt. suksesshistorier fra MENs side, som kan vise til en direkte sammenheng mellom opplevd kompetanse, bevilgningsnivå og konkrete resultat.

Det er vel kanskje dette Forente Aktører lurer litt på?

I et bitte lite land som Norge, ville nok det klokeste være å samle alle offentlige ressurser som øremerkes stimulans av musikalsk eksport under ett tak, og hvor man finkjemmer landskapet for den kompetansen som tross alt finnes, for så å samle også denne under det samme taket. MEN ville sikkert kunne fungere optimalt som del av MICs infrastruktur i fremtiden.

Selvfinansiert gründer og musikant med 17 års internasjonal fartstid, Gaute Solås