Kommentar til artikkelen:
Overskrift:*
Kommentaren:*
Enhver står personlig ansvarlig for sine innlegg. Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten løpende. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korrekturlese og redigere tekstene, samt å fjerne innlegg vi finner meningsløse og usaklige eller av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen.
HTML-kode i kommentarene godtas ikke. Maks. lengde er 2000 tegn. Lengre artikler kan sendes ballade@mic.no
Kommentaren du svarer på:
Hva er det som er så vanskelig?
Skrevet 10/27/2011 03:08:27 PM av ALEX
1 av 2
Appropos Arild Andersens innlegg i saken om norsk musikkeksport;
Jeg husker godt Arild Andersens og norsk jazz's første inntog på den Internasjonale jazzscenen bak jernteppet i 1973.
Jeg innså fort at denne norske musikken var såpass unik at den burde få komme ut i verden - selv bak jernteppet.
Dete var selvsagt på høyden av den kalde krigen mellom øst og vest.Og det tok timevis bare å vente på å få en telefonlinje til Polen (som også selvsagt var avlytttet)
Etter et par telefoner var likevel oppdraget sikret. Arild Andersen & hans musikere dro til den annerkjente "Jazz Jamboree" i Warzawa og opptrådde for flere tusen mennesker, og det var øyeblikkelig suksess. Det var dessuten hans bursdag, så hele kongressalen stemte i "Sto lat Sto lat" ("Happy Birthday To You" på polsk)
Dette var forøvrig samme kongresshall som Rolling Stones oppdro på når de for første gang kom til Østblokken.
Ut ifra min sterke vilje til å promotere egnet norsk musikk, og kun støttet ut av min egen lomme og gode kontaktnett , så fikk jeg også formidlet Karin Krogh til å dra neste år for å følge opp den norske suksessen til Arild Andersen. Dette førte også til formidlingen av det norske rockebandet "Junipher Greene" og deres omfattende turné i Polen, hvor de også spillte på stadioner. Publikum var gale etter dem.
x) fortsetter under