Jeg synes du sier mye klokt, Bugge Wesseltoft (og jeg er fan av musikken din!), men for en fastlåst sjanger-tankegang du presenterer!

Jeg vil her kommentere to sitater fra artikkelen din.

Først:
"Det er det rytmiske musikkfeltet som står for fornyingen av norsk musikk.
Nesten all nyskrevet norsk musikk blir fremført innenfor rytmisk musikk, og det utdannes over 60 rytmiske musikere årlig på høyskolenivå.
Likevel er bare ti av tusen musikkutøverstillinger i Norge for rytmisk musikk. De 990 andre er innenfor det klassiske feltet. Bare 14 av 240 statlige kunstnerstipender går til rytmisk musikk."

Hva er da ikke-rytmisk musikk eller ikke-rytmiske musikere? (Jeg velger å skrive ikke-rytmiske istedet for urytmiske for ikke å gjøre det for pinlig for deg.) Hvor mange stipender går til musikk til sammen? Hvordan kan du vite at mange mottakere av disse er ikke-rytmiske? Gjennom et langt musikerliv har jeg snakket og opptrådt ivrig for at sjangerne skal brytes ned, noe jeg også opplever at har skjedd, i alle fall fra de fleste musikeres side, og så blir de forsøkt bygd opp igjen av slike artikler. Det synes jeg er deprimerende.

Så:
"Eller er det den foreldede "kunstmusikk" versus "populærmusikk"-tankegangen som fremdeles ligger til grunn?"

Dette er altså ditt sitat, og tyder på at du mener sjanger-tankegangen er feil.
Bytt ut "kunstmusikk" med "klassisk musikk" og "populærmusikk" med "rytmisk musikk", og omvendt, i hele innlegget ditt, så ser du hvor skummel denne begrepsbruken og polariseringen blir. Jeg forstår at en noen ganger kan ha behov for å skille mellom institusjoner med "fast" statsbudsjettfinansiering og de som må basere seg på prosjektstøtte, men vær så snill å ikke gjør det til en "krig" mellom disse gruppene, og i hvert fall ikke gjennom å bruke begreper som stigmatiserer så til de grader! Da vi i Trondheim Symfoniorkester i går spilte med Rasmus Rohde (Rasmus og verdens beste band), spilte vi da klassisk eller rytmisk musikk?

Hilsen Geir Solum