Kjære Bugge Wesseltoft.

Takk for svar - og beklager at jeg avsporet den egentlige debatten med kommentaren min. Den er svært viktig for mange, det skjønner jeg.
Jeg er bare, som du skjønner, virkelig alvorlig bekymret for denne begrepsbruken, som brer om seg (begynte det i Danmark, tro?). Jeg har ikke noe godt alternativ, annet enn at jeg generelt mener sjangerbetegnelser og bås-setting bør unngås hvis det ikke er helt nødvendig. Jfr at det nå ikke er så viktig lenger å skrive nordlending, mørkhudet, bærumsmann, kvinne, mann, utlending osv i forbindelse med en bragd eller forbrytelse. Før var det naturlig.
Det eneste skillet som jeg synes er relevant er mellom fast ansatte musikere på den ene siden og selvstendige og frilansere på den andre.

Og som en som kjenner institusjonene godt fra innsida mener jeg at de kunne vært gode redskaper for nyskapning og utvikling på tvers av sjangre, noe de aller fleste faktisk prøver å få til. Men ulikt det mange tror er institusjonene så bundet opp til målkrav på en rekke områder at handlingsrommet dessverre er lite.

Lykke til videre både med engasjementet både i debatten og i musikken!