Kulturministeren uttaler etter et besøk i Tyskland og MENs Eksportkontor: Det et alltid være debatt rundt hvem som skal få og hvem som ikke skal få midler,

-Jeg er opptatt av fordelingspolitikk, men i utenlandssatsingen vår kan vi ikke tenke at alle skal med, understreker hun.

Her må Huitfeldt ha blitt forledet eller overhodet ikke fulgt med i debatten. Debatten rundt MEN dreier seg overhodet ikke om surmuling rundt "hvem som får eller ikke får"! Våre innlegg dreier seg om ressursbruk av de desverre altfor små midlene rytmisk musikk har til rådighet.

Har satsingen på MEN gjennom 10 år økt norsk musikkeksport? Finnes det bedre og mer kostnadseffektive måter å hjelpe fram eksport av norsk musikk, enn MEN kontorer i London og Berlin?

Dette er viktige og naturlige spørsmål og burde være en opplagt del av evalueringer med mål om å bli så bra som mulig! Norsk kulturliv har en lei hang til monumentbygging framfor direkte satsing på kultur. Er det fordi politikere egentlig ikke er opptatt av kultur og trenger prangende (luft)"slott" som alibi for satsingen? De fleste er enig om at Skattefunn er en av de mest vellykkede støtteordningene for bedrifter i dag. Kan vi ikke ha lignende ordninger for musikklivet? Bestemte aktiviteter støttes automatisk ved innfrielse av gitte kriterier. Dette ville gitt mer musikk for hver eneste støttekrone.

La oss ta debatten! Kulturkuratorer, utøvere, kunstnere, politkere er alle like viktige parter og må snakke sammen!