Kommentar til artikkelen:
Overskrift:*
Kommentaren:*
Enhver står personlig ansvarlig for sine innlegg. Redaksjonen leser ikke innlegg før publisering, men følger debatten løpende. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korrekturlese og redigere tekstene, samt å fjerne innlegg vi finner meningsløse og usaklige eller av andre grunner finner upassende. Dette skjer uten forhåndsvarsel, og fullstendig etter skjønnsbaserte vurderinger gjort i redaksjonen.
HTML-kode i kommentarene godtas ikke. Maks. lengde er 2000 tegn. Lengre artikler kan sendes ballade@mic.no
Kommentaren du svarer på:
... fordi 2
Skrevet 03/16/2012 08:46:19 AM av Hild Borchgrevink
Ole-Henrik Moes Vent Litt Lenger utfordrer et av den klassiske musikkens helligste rom, strykekvartetten. Verket er skrevet til Ardittikvartetten, en institusjon i vår tids komponerte musikk. Moe går inn i fiolinens anatomi, et instrument som også er hans eget. Han leter i fiolinkroppen etter nyanserte klanger i mellomrommet mellom tone og støy, grader av tetthet og overganger fra det klare til det røffe. Forløpene kan virke improviserte, men er presist notert, ofte i flere parallelle grammatikker. Men uansett hvor presist definert dette universet er, er en menneskelig berøring alltid til stede. Musikken er blitt beskrevet som postspektral støymusikk, og både i egen praksis og i kunstneriske samarbeid forener komponisten noe presist komponert med tradisjonsmusikk og den elektroniske støymusikktradisjonen.