Det er underlig å lese at ingen av de spurte har noen tanker om programmet som de presenterte. Ok Molde syntes de hadde et godt program. Det synes trolig de andre også. Men det kan jo tenkes at publikum etter hvert har hørt mange av musikerne før. På svært mange festivaler i ganske mange år. Om man ser på programmene, vil en ganske lett se at noen musikere synes å ha klippekort fra år til år. Dette gjelder i aller høyeste grad også utenlandske festivaler.

Det blir litt sånn at i fjor hadde vi Chick Corea så i år blir det Herbie Hancock for neste år har vi Keith Jarrett....
Det er vel kanskje ikke så underlig fordi noen musikere er svært dyktige og er ikke til å komme utenom. Men dette gjelder jo ikke alle som engasjeres. Forholdene er små her til lands og forholdet mellom utøvere/management og arrangører er kanskje litt for nært?
Eller kanskje burde festivalledelsen skiftes ut litt oftere? Man kunne også bruke kuratorer som kun tar seg av et mindre område feks trad-jazz og som er veldig informert om dette.
Eller kanskje festivalene burde bli mindre og mer spesialisert med mindre avstand mellom musikere og publikum. Nå virker det som om mange har kjøpesentrene som modell for driften der det som tilbys er etter modell av Grandiosa. Smakløst og seigt.
One size fits all, sa Frank Zappa med et smil.
Personlig leser jeg festivalprogrammene hvert år, men i stedet for å bli entusiastisk, blir det mer et sukk: samme folk i år igjen....
Men det er kanskje bare meg!