Musikkforlagene er platebransjens rike bestefar som har vært der så lenge musikk har vært omsatt i form av noter og manuskripter. De er ”stayeren” som vil overleve all ny teknologi som kommer, simpelthen fordi de har andeler i selve musikken og ikke i den enkelte innspillingen. Platebransjen er et resultat av den tekniske utviklingen som gjorde det mulig å selge innspilt musikk på mekaniske innretninger. Musikkforlagets virke har endret seg i årenes løp, og for opphavspersonen har dette gitt mange flere ben å stå på enn den gangen man måtte ta til takke med royalties fra notesalg. Et musikkforlag skal jobbe med å få musikken din brukt (og betalt for) i mange flere sammenhenger enn kun å gi ut plate.

Så hva kan det være? Jo, musikken din kan brukes til følgende i kommersiell sammenheng:

- CD/LP-utgivelse
- Digital nedlasting/streaming
- Plassering hos andre artister
- Film-soundtrack
- Reklame
- Spill
- Noter

(Listen er ikke uttømmende)

Et musikkforlag kan gjennom lansering av et album også være med som en ekstra motor i promotering av plateutgivelsen. Man har gjennom et godt musikkforlag en aktør som passer på at det blir generert penger av musikken din, og som har egeninteresse av å følge godt med når du som artist er opptatt med lansering, promotering, turneer og andre ting. Mange artister har fått god drahjelp av musikkforlag i startfasen av sin karriere, og det er ofte slik at man jobber med et forlag før man får seg artistavtale. Forlag kan også betale ut forskudd på royalty noe som kan gjøre at man har tid og ressurser til å jobbe kun med musikk. Men vær oppmerksom på at alle forskudd motregnes inntjente royalties.

Som medlem i TONO blir man automatisk knyttet til et internasjonalt nettverk av tilsvarende vederlagsbyråer som kalles CISAC. Det betyr ikke at musikken din automatisk registreres internasjonalt og det er viktig at du (med eller uten musikkforlag) sørger for å få musikken din registrert der den fremføres og utgis. Kun om dette blir gjort lokalt i hvert ”TONO-selskap” i verden kan du forvente å få penger for utnyttelsen i andre land.

Hvis musikkforlaget ditt får plassert en låt i en TV-reklame som skal gå i flere land, kommer det også inn penger fra såkalte synkroniseringsrettigheter direkte til musikkforlaget. Dette har TONO-selskapene ikke noe befatning med. Det lønner seg derfor å følge med selv og finne ut hva som skjer med musikken din dersom du skulle være så heldig å få den plassert noe annet sted enn et album.

Hele TONO systemet er basert på egenrapportering av for eksempel konserter man gjør. Mange glemmer at det blir penger av konserter, også i utlandet. Om man er opphavsperson med mange jern i ilden går mye av tiden med til å vedlikeholde hva som skjer med musikken din og skjekke etter om TONO-avregningene stemmer med den forventede aktiviteten. Det ligger også en treghet inne i det å finne penger utenfor Norge. Mange vederlagsbyråer bruker opp til 3-4 år på å finne og videre betale penger. Tålmodighet er musikkbransjens viktigste dyd.

Andre lenker:
Norsk Musikkforleggerfornening