Parallelt har fortolkinga av Beethoven vore fokus på Norges musikkhøgskole denne veka. Under ein internasjonale konferanse, med forlaget Bärenreiter i spissen, har forskarar diskutert ein ny versjon av Beethoven sin fiolinkonsert.
Revideringsarbeidet er gjort av musikkvitar, dirigent og Beethoven-kjennar Jonathan del Mar saman med den tyske fiolisten Detlef Hahn som òg er professor ved høgskulen. Førstnemnde har revidert orkesterstemmene, medan Hahn har gått gjennom solo fiolinstemma, alt basert på primærkjelder frå Beethoven si tid og på kunnskapen om korleis musikarar faktisk spelte på tida.
Den norske fiolinisten Bjarne Magnus Jensen er elev av Hahn og står for den første framføringa av den reviderte versjonen. Han har vore med på arbeidet, og kjenner den nye utgåva godt – solostemma især.
- I fiolinstemmen er det egentlig bare en note som er forandret i forhold til originalen. Men buer, artikluasjoner og dynamikk er annerledes. Dessuten har Hahn satt til en del fingersettinger, seier Jensen.
Dynamisk fortolking
I arbeidet med nye versjonar av verk, er ambisjonen ofte å i størst mogleg grad nærma seg det ein trur er komponisten sine intensjonar.
Parallelt er dette arbeidet eit klårt døme på korleis utøvaren har ei sentral og definerande rolle i arbeidet – både som formidlar av det enkelte verket – men òg som skapar av fortolkingstradisjon.
Dette gjer det ekstra viktig at fortolkarane tenkjer dynamisk, meiner Jensen.
- Et av de beste eksemplene på at fortolkningen er i utvikling, er måten vi spiller Bach på i dag i forhold til hva vi gjorde for 20 år siden. Hadde man spilt Bach som for 20 år siden i dag, ville man nok ikke stått på eksamen, seier han.
- Det er de samme tingene som er i ferd med å skje med Beethovens musikk nå. Det finnes jo en etablert tradisjon, av de romantiske fiolinistene. David Oistrakh og andre har gjort fantastiske tolkninger av dette verket, men det er ikke sikkert det er slik vi skal gjøre dem i dag.
Nye høve
Ambisjonen om å komma nærare kva Beethoven faktisk skreiv, medfører at mykje informasjon kring tolkingane – tillagt av utøvarar – er fjerna.
I dette tilfellet vert revideringa, like mykje som den peikar mot ein bestemt tolking av stykket, ei opning mot nye høve, meiner Jensen.
- I et sånt arbeid er det jo en fare for at man kan henge seg opp i det originale bare for det originale sin skyld. Men i og med at vi har strøket mye informasjon, er denne utgaven egentlig friere enn de vi har fra før. Det blir rom for å sette et mer personlig preg på tolkningen – man må gjøre flere valg selv.
- Samtidig som enkelte føringer blir mer tydelige. Når man setter inn de originale buene som Beethoven skrev og ser hvor lange de faktisk er, kan man bli overrasket over hvor mange langsomme versjoner det finnes av denne konserten. Skal du gjøre buene som er notert, blir tempoet påvirket. Du kan ikke lenger spille konserten like sakte, fortel Jensen.
Eigne tillegg
I ei revidering som denne, der Hahn har tolka, og skrive inn fingersetningar; meiner du at utgåva blir nøytral – eller er fiolinstemma å betrakta som Hahn si tolking?
- Det er nok litt begge deler, men det er viktig å si at det i denne utgaven er to fiolinstemmer, en med Hahn sine fingersetninger og strøk, en annen hvor det bare er endringene i notebildet som står, fortel Jensen.
Som ikkje legg skjul på at han òg er oppteken av å leggja att noko av sitt eige i framføringa; ikkje minst gjennom å framføra eigne kadensar.
- Det finnes ikke noen kadenser fra Beethoven i fiolinkonserten. Da han skrev den om til pianokonsert noe senere, laget han rett nok en pianistisk kadens. Men det er nok snakk om mer vesntrehåndsarbeid; jeg bruker mine egne.
- For meg handler kadensen ofte om å trekke i grensene for hva man kan gjøre harmonisk eller på andre måter. Slik blir kanskje kadensen en måte å ta stykket litt videre.
Konsertar på NMH fredag kl 19.30 og laurdag kl. 15.00
Med Musikkhøgskolens symfoniorkester, Musikkhøgskolens kammerkor og Andrew Manze, dirigent
Meir informasjon om konsertane og seminaret her.