Underbetalt i kommunal musikkskole?
I midten av august hadde Nationen oppslag om at folkemusikere underbetales i kommunale musikkskoler. IdaLou Larsen kunne melde at spelemannen Knut Hamre blir lønnet som ufaglært i Granvin Musikkskole, og at musikkskolen nå har pålagt Hamre selv å betale sin vikar, som på grunn av formell utdanning skal ha mer lønn enn årets vinner av A-klassa under Landskappleiken på Voss! Når dette er virkeligheten i de kommunale musikk- og kulturskolene, virker forslaget fra Lunde-utvalget om å kutte den statlige øremerkingen av driftstilskuddet til skolene som særdeles lite musikkskolevennlig.
I følge Nationen 17. august er Knut Hamres tilsettingsvilkår i Granvin musikkskole slik at han lønnes som ufaglært i lønnstrinn 22 (årslønn kr 210.000,- for hel stilling). Odd Langklopp, organisasjonssekretær i Norsk Musikerforbund, anslår overfor Ballade at den vanligste lønnsplasseringen etter årets lønnsoppgjør for en høyskoleutdannet musikkskolelærer ligger mellom lønnstrinn 28 og 29 (årslønn kr 232.300 - 235.900,- for hel stilling).
- Men en rekke kommuner nekter i realiteten å ta inn over seg at det for fire år siden ble innført et nytt avtaleverk for de kommunale musikkskolene. Både arbeidsgivere, rektorer og tillitsvalgte henger igjen i det gamle systemet og nekter å følge opp avtaleverket som legger opp til at det er arbeidsgivers etterspørring av kompetanse som skal være utslagsgivende for lønnsplassering, og ikke formell utdannelse. Dette fører til at man ikke tar i bruk fleksibiliteten som ligger i det nye systemet, sier Odd Langklopp til Kvinten.
Spelemenn er som andre musikkskolelærere
For folkemusikanter gjelder ikke andre regler enn for andre musikanter når de tilsettes som lærere i kommunale musikkskoler, eller musikk- og kulturskoler som det nå heter: Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av tariffavtale inngått mellom Kommunenes sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene. Frem til lønnsoppgjøret i 1996 var dette regulert slik at lærerne fikk lønn i forhold til formell kompetanse, eller utdanning. Men det fantes også mulighet for innplassering av lærere uten formell utdanning, basert på en vurdering av faktisk realkompetanse. Denne muligheten kunne for eksempel brukes i forhold til spelemenn uten formell utdanning men med høyt faglig nivå, slik at disse fikk lønn i forhold til sin faktiske kompetanse.
Under tariffoppgjøret i 1996 ble dette systemet endret. Tariffavtalen for musikkskolelærere er nå slik at det er opp til arbeidsgiver, det vil si den aktuelle kommunen, å fastsette hvilken kompetanse de er ute etter til den aktuelle stillingen, og lønne etter det. Det vil si at en høyt utdannet lærer som jobber i en stilling som er lavt gradert lønnes lite, mens i motsatt fall vil en ufaglært lærer som ansettes i en høyt gradert stilling få høy lønn. Dette var ikke en endring fagorganisasjonene ønsket, men som de gjennom forhandlingene ble nødt til å akseptere. For folkemusikkutøvere er imidlertid denne endringen ikke bare av det onde. For med dette systemet skal musikkskolelæreren lønnes i forhold til den stillingen vedkommende innehar, og ikke etter formell utdanning. Det betyr at en folkemusikkutøver som jobber i kommunal musikkskole uten formell utdanning skal behandles likt med utøvere med formell utdanning.
Når Granvin Musikkskole betaler Hamres vikar mer enn Hamre selv får i stillingen, fordi hun har formell utdanning, viser det at skolen ikke har forstått det nye lønnssystemet - som deres arbeidsgiverorganisasjon trumfet gjennom for fire år siden. Norsk Musikk- og Kulturskoleråd, som er et samarbeidsorgan for musikk- og kulturskolene, uttaler seg også i Nationen i anledning saken. Heller ikke der synes det å herske full forståelse for hvordan tariffavtalen fungerer.
Lokale forhandlinger i høst
Om man allerede innehar en stilling, men synes den er dårlig betalt i forhold til hva man faktisk gjør og utretter, gjelder ikke den lønnsplassering man har fått for alltid. Ved de sentrale tariffoppgjørene gjøres det ofte avtale om at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i tillegg til de sentrale forhandlingene. I slike lokale oppgjør er det nettopp justering av lønnen til enkelte arbeidstakere som er temaet. Og i vårens lønnsoppgjør ble det satt av relativt mye til lokale forhandlinger. I følge Odd Langklopp i Musikerforbundet skal disse forhandlingene foregå i høst og være ferdige innen 1. november. Krav skal fremmes innen 1. oktober, og disse kravene fremmes gjennom lokale tillitsvalgte i arbeidstakerorganisasjonene.
Manglende øremerking - flere underbetalte
Granvin musikkskole er antakelig ikke den eneste musikk- og kulturskolen som snur på skillingen og som strekker lønnsbudsjettet så langt som mulig ved å lønne sine ansatte dårlig. Norske kommuner sutrer kontinuerlig om svak økonomi, og i slike kommuner er det ofte kulturen som salderes bort. På denne bakgrunn synes det som et langt tilbakeskritt å kutte de øremerkede statlige tilskuddene til de kommunale musikkskolene, slik Lund-utvalget nylig har foreslått. Dette vil oppmuntre kommunale rådmenn til å tyne musikkskolebudsjettene enda mer enn hva som er mulig i dag. Og slik tariffavtalen for området nå er lagt opp vil dette føre til enda flere underbetalte musikkskolelærere.
Artikkelen finner du også i Kvinten.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden