- Slik foregikk byttepraksisen
- Bytting av plater er noe alle har kjent til og nytt godt av, men ingen har snakket så mye om. Hvorfor skulle man det, dette har jo fungert til alles tilfredsstillelse i alle år, forteller tidligere eier og daglig leder i platebutikkene Mezzoforte og Music Garden, Peter Gjerstad. - Jeg hadde jevnlig selgere fra Sony, BMG, Polygram og Warner innom, og byttingen foregår fortsatt.
Gjerstad begynte i som ansatt i platebutikken Fotocopy i 1988. Der jobbet han frem til 1991, da han startet sin egen butikk Mezzoforte, hvor han var eier og daglig leder frem til 1995. Deretter var Gjerstad ansatt ved Innova på Karl Johan i et halvt år, før han startet opp Music Garden i VG-huset, som senere flyttet til Ullevål Stadion. Gjerstad sluttet i musikkforhandlerbransjen i 2000, og jobber nå innenfor et større datakonsern.
- Jeg hadde jevnlig folk helt opp til salgssjef-nivå som kom innom med plater, men selgere, label-managere og promo-damer var det flest av. De ivrigste fakset inn ønskelister på plater de ville ha, sier Gjerstad, - og spurte hvilke plater jeg helst ville ha. Så kom de innom med kasser, bager eller poser med plater og byttet til seg det de hadde sett seg ut.
- På spørsmål om dette var en form for "personlig service" fra selskapene, ler Gjerstad. - Jeg tror ikke det. Nå vet selvfølgelig ikke jeg noe om hvorvidt de tok med seg platene tilbake til kontoret, men jeg mottok aldri noen form for faktura.
Gjerstad forteller at regnskapet i forhold til den enkelte bytter ble ført på papir, og kastet fortløpende når "gjelden" begge veier var i null:
- Jeg førte en journal over hvem som lå i pluss og minus. Utgivelser som jeg fikk opp til to og en halv uke før slippdato aller andre hyperaktuelle plater byttet jeg en mot en, andre skiver som var litt sånn halvveis aktuelle ble ført inn som "nice price", til verdi 89,50 - hvis jeg kunne selge dem videre for full pris. Jeg ga aldri ut penger til noen, det var bare slik det ble ført inn i journalen, forteller Gjerstad.
Han forteller også at praksisen var såpass kjent at når ansatte fra andre selskaper kom innom butikken og sa "jøss, er den plata fra "selskap X" ute allerede", visste de selvfølgelig hvordan den hadde kommet dit:
- Både de og jeg visste at det å ha platene ute tidlig gjorde at jeg fikk en høy stjerne hos mine kunder, derfor var mange ofte flinke med å komme tidlig til meg med platene.
Tok du også imot IFPI-stemplede promo-plater?
- Noe IFPI-stempel tror jeg ikke fantes på den tiden, så om platene var promoutgaver eller ikke vet jeg ingenting om.
At platebransjen stiller seg uvitende til denne praksisen, synes Gjerstad er rart:- Alle i bransjen kjente til dette, det var en helt gjengs praksis.
Han husker også godt hvem de flittigste bytterne var:
- Salgssjefen i Sony var jevnlig innom, mens salgssjefen i EMI pleide å gå til min kollega Christer Falch på Aker Brygge. Fra Warner Music hadde jeg ofte besøk av flere label-managere og selgere, det samme gjaldt for daværende Polygram, derfra hadde jeg også flere fra promoavdelingen på jevnlige byttebesøk. Fra BMG var det mange selgere som byttet ofte, men salgssjefen så jeg aldri noe til - han var visst ikke så interessert i musikk, etter det jeg hørte.
Gjerstad forstår godt at de ansatte i plateselskapene benytter seg av denne praksisen:
- Jeg hadde ikke giddet å sitte på en masse eksemplarer av Celine Dion, og byttet ofte på akkurat samme måte, både i min egen butikk og i andre butikker, så dette er ikke noen kritikk av de som gjør det.
På spørsmål om Gjerstad har noen kontakt med bransjen etter at han trakk seg ut, svarer han at det begrenser seg til et par bekjentskaper: - Men jeg er innom Christer i ny og ne, sist gang for et par måneder siden.
Var det noen innom og byttet plater da?
- Jada, det sto et par selgere fra EMI og Universal der som var ute i det ærend, men ingen salgssjefer.
Gjerstad sier at han ble irritert da han leste oppslaget på Ballade: - Dette er en praksis som alle har nytt godt av i alle år, men som man ikke nødvendigvis har snakket så mye om. Jeg skjønner ikke at dette er noe å bråke om, for dette har pågått i alle år, til alles tilfredsstillelse. Hvorfor dere begynner å mase om dette nå, skjønner jeg ikke, sier Gjerstad.
-----------------
Etter at artikkelen kom på trykk, ønsket Peter Gjerstad å komme med følgende presiseringer:
Pkt 1. Som jeg sa så foregikk mesteparten av byttingen på Fotokopi og Mezzoforte. Altså årene 88-94. På Music Garden VG var det noen få innom. Music Garden Ullevål var det (nesten) ingen som kom på besøk til.
Pkt 2. Jeg sa at jeg så en EMI-selger hos Christer. Jeg sa ingenting om Universal! Det bør også klargjøres at jeg har vært ute i bransjen i 2 1/2 år. Med tanke på alle nedskjæringene i den perioden er det ikke sikkert at det som var en EMI-selger for 2 1/2 år siden er det i dag. Jeg sa også bare at jeg så ham der. Jeg så aldri at plater fysisk byttet eier!
Resten av artikkelen står jeg for.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden