- Norge trenger et profesjonelt korliv

Her kan du lese Norges Korforbunds høringsuttalelse i forbindelse med "Musikkliv og musikkpolitikk". De mener at det er et altfor svakt offentlig engasjement omkring korarbeidet i samfunnet. I dette ligger bl.a. erkjennelsen av at den største folkebevegelsen innen musikkområdet ikke har ett eller flere profesjonelle ensembler. Korforbundet synes at tiden nå er moden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor med en institusjonell forankring.

22.10.2002 | Av: - Red.

Av Einar Eriksen og Kåre Hanken, Norges Korforbund

"Musikkliv og musikkpolitikk" - en utredning om musikkensemblene i Norge.


Musikkensemblene i Norge representerer en betydelig nasjonal kulturfaktor. Det er derfor prisverdig at det er tatt initiativ til en utredning om ensemblefeltet. Norges Korforbund vil likevel beklage at Kulturrådet har endret intensjonen som ble lagt i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité da de ba departementet i samarbeid med de respektive interesseorganisasjoner foreta en gjennomgang av kor- og orkesterfeltet i Norge. I budsjettforslaget for 2001 uttrykte komiteen bl.a.: "Flertallet er kjent med at det arbeides med en gjennomgang av orkesterfeltet, og mener det er behov for tilsvarende gjennomgang av korfeltet" (s. 11). Den foreliggende utredning har etter vår oppfatning ikke i tilfredsstillende grad utredet korfeltet i Norge.

Komiteens ønske om en gjennomgang av korfeltet bekreftet at det har vært et altfor svakt offentlig engasjement om korarbeidet i samfunnet. I dette ligger bl.a. erkjennelsen av at den største folkebevegelsen innen musikkområdet ikke har ett eller flere profesjonelle ensembler. Slike ensembler vil virke som kraftsenter for korlivet og som redskap i arbeidet med å utvikle komponister, dirigenter og musikere, og som eksportkanal for det beste av vår kultur i det internasjonale musikkliv. Vi regner med at våre politikere og de offentlige institusjonene behandler utredningen i lys av dette.

Profesjonalitet og kvalitet.

Norge kan være stolt av å ha kor på et høyt nivå, også om ser dette i et internasjonalt perspektiv. Dette er ikke ensbetydende med at vi har profesjonelle kor. Det eneste profesjonelle kor i Norge er koret ved den Norske Opera.
Norges Korforbund vil sterkt avvise utredningens inntrykk av det finnes
flere profesjonelle kor eller vokalensembler i Norge. Utredningen visker ut profesjonalitetsbegrepet, og fører en debatt om profesjonelle ensembler inn i et feilspor.

Norges Korforbund er meget uenig i utredningens definisjon av profesjonalitet, sitat: "... den kunstneriske kvaliteten (er) det nærmeste vi har kommet et kriterium for profesjonalitet" (s.21). At en fremførelse kan ha en kvalitet som er på høyde med et profesjonelt nivå, må ikke lede oss til å tro at vi har profesjonelle ensembler. Da er vi i ferd med å skape uklarheter i forhold til begrepet profesjonell, og som kan få følger for en profesjonell yrkesutøvelse innenfor en rekke fag- og yrkesområder og vårt samfunn.

Et profesjonelt ensemble må bygge på grunnleggende forutsetninger som yrkesutdannelse/-nivå, et ansettelsesforhold, i organisering, og driftsform. De profesjonelle, institusjonaliserte ensemblene vi finner i symfoniorkestrene i vårt land, og profesjonelle kor internasjonalt, er klare eksempler på en profesjonell ensembledrift. Selv små profesjonelle ensembler rundt i verden har ofte en tilsvarende organisasjons- og driftsform.

Profesjonelle ensembler

Innledningsvis nevnes at Norge har vokalensembler/kor av meget høy kvalitet. Dette på tross av en total mangel på profesjonelle kor og en offentlig satsing på kormusikken som kunstnerisk uttrykksform og som viktig kulturbærer i samfunnet. Kvaliteten er grunnet i talentfulle ledere som gjennom stor interesse og hardt arbeid har bygd opp ensembler, til tross for dårlige rammevilkår, og med et meget svakt økonomisk grunnlag.

I utredningen pekes det på at

"..den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land. De nordiske nabolandene har alle nasjonale kor med faste statstilskudd, og driver generelt en mer offensiv korpolitikk. Vi mener at det er nødvendig med et løft for dette feltet i Norge" (s. 236).
Norges Korforbund deler utredningens syn på dette.

Utredningen peker deretter på 2 hovedspørsmål som kort drøftes (s. 236-238), men som må bli hovedsaker i den forestående behandling:

a) Skal man bidra til profesjonaliseringen av korfeltet gjennom et styrket engasjement for de eksisterende ensemblene?

Gjennom et styrket offentlige engasjement for de eksisterende ensemblene vil en kunne bevare den strukturen og organisasjonsform som finnes i disse ensemblene. En kan bygge videre på de sangerne som har sin plass, og som kanskje gjennom års hardt arbeid i ensemble har bidratt til den utviklingen som har funnet sted, og det nivået ensemble er på i dag. Med et bedre økonomisk fundament, og som i tillegg er forutsigbart over en nærmere angitt tidsperiode, vil ensemblene kunne videreutvikles. Men kanskje viktigere er det at ensemblene i større grad blir i stand til større produksjonsvolum både i forhold til konsertproduksjoner, turneer og plateinnspillinger. I dette ligger også korets muligheter til å bestille, markedsføre og fremføre norsk samtidsmusikk og gjøre norsk kormusikk kjent både nasjonalt og internasjonalt.

Ved å støtte noen ensembler plassert i de større byene, og i et vidt geografisk område, vil et styrket offentlig engasjement få en positiv effekt lokalt, regionalt og nasjonalt.

b) Skal man gå inn for at det opprettes et nytt profesjonelt kor?
Korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie, og er den største folkebevegelsen innen musikklivet. En regner med at ca. 5% av den norske befolkning er aktive korsangere. Likevel har korsangen ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette henger sammen med at Norge ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidratt i å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik vi for eksempel har erfart med vår symfoniske musikkutøvelse.

Det faktum at vi heller ikke har hatt en offentlig korlederutdanning har medvirket til manglende engasjement for opprettelsen av profesjonelle vokalensembler.

I vår nasjon med sterk vekst innenfor en rekke musikkområder, høye kvalitetskrav innen musikkutdanning og "formidling", og en stadig sterkere internasjonal kultursatsing, er kravet om et eller flere profesjonelle vokalensembler sterkt voksende. Aldri før har kvaliteten og antall nyutdannede sangere vært større. Behovet for arbeidsplasser innenfor et profesjonelt vokalt miljø har dermed meldt seg med full tyngde. Norsk samtidsmusikk innenfor vokalområdet er rik og spennende, og internasjonalt merker vi en stadig sterkere interesse for norsk kormusikk. Kravet til formidling og eksport av vår vokale ensemblemusikk på et høyt kunstnerisk nivå blir derfor stadig sterkere.

Opprettelse av et profesjonelt vokalensemble er en nødvendighet for å løfte norsk korkunst og aktivt bidra til den videre utviklingen for vokalensemblene, for sangere, komponistene og formidlingen av norsk korsang nasjonalt og internasjonalt.

Avslutning
Norges Korforbund mener at tiden nå er moden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor med en institusjonell forankring. Dette bør være et nyetablert ensemble fristilt fra tradisjon og kunstnerisk agenda, og med en organisering som normalt er knyttet til slike ensembler. Et profesjonelt kor/vokalensemble er nødvendig for å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, og vil samtidig være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt marked.

Norges Korforbund mener videre at noen ensembler gjennom et styrket offentlig engasjement må gis muligheter for videreutvikling, og settes i stand til et større og bredere produksjonsvolum i form av konserter, turneer og plateinnspillinger. Disse korene bør gis et økonomisk fundament som i størst mulig grad er forutsigbart i en periode på 3-5 år.

Norges Korforbund ser frem til en fruktbar og positiv debatt om vokalensemblenes plass og rolle i det fremtidige kulturliv i Norge.

Oslo, 10.10.2002

Norges Korforbund

Einar Eriksen, president
Kåre Hanken, Generalsekretær

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!