Det store Kulturløftet - felles kulturplattform fra SV, Sp og AP

Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen legger i skrivende stund siste hånd på sine kommentarer rundt Kulturmeldingen og norsk kulturpolitikk frem mot 2014. Men alt mandag ettermiddag kunne opposisjonspolitikerne Eli Sollied Øveraas (Sp), Trond Giske (Ap) og Magnar Bergo (SV) legge frem sitt forslag til en felles kulturplattform, under en godt besøkt pressekonferanse på Blå i Oslo. De tre partiene vil at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål, og har under arbeidet med Kulturmeldingen ellers blitt enige om femten hovedprioriteringer for kulturpolitikken de neste ti årene. Viktige stikkord er innføring av en egen kulturlov, kulturskole for alle barn som ønsker det, og en større satsing på norsk musikk - inkludert utviding av Innkjøpsordningen, støtte til spillesteder og øvingslokaler, samt opprettelsen av både nasjonal jazz-scene og en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans.

30.03.2004 | Av: - Red.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ha en ny og langt mer offensiv kulturpolitikk enn dagens regjering står for. Det er tid for det store kulturløftet. Vi har utarbeidet felles visjoner, mål og prioriteringer som skal gjøre Norge til en ledende kulturnasjon. Vi er blitt enige om følgende 15 hovedprioriteringer for kulturpolitikken de neste 10 årene:

1) 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur
Vi mener det vil være umulig å innfri de mange målene på kulturområdet uten at det samtidig skjer en stor økning i bevilgningene til kulturen. Det er behov for en kraftig oppvurdering av den rollen kunsten og kulturen spiller, og vi har som mål at innen 2014 skal om lag 1 prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,3 milliarder kroner på inneværende års kulturbudsjett.

2) Innføring av kulturlov
Vi ber Regjeringen vurdere å innføre en egen kulturlov. Hensikten er ikke å lovregulere kulturfeltet i detalj, men understreke det offentliges ansvar når det gjelder å legge til rette for et godt kulturtilbud. Loven skal bidra til å sikre et mangfold av kulturtilbud over hele landet, og gi kulturen tyngde og status.

3) Bedre levekår for kunstnere
Mange kunstnere har vanskelige arbeidsvilkår. Vi mener derfor at det må gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere. Det må vurderes endringer i trygdeordningene, bl.a. sykepengeordningen, fødsels og adopsjonspengeordningene og dagpengeordningen for disse gruppene. I forbindelse med behandlingen av pensjonskommisjonens innstilling vil det også være naturlig å se nærmere på pensjonssituasjonen for utøvende frilanskunstnere. Vi vil også bedre den offentlige formidlingen av oppdrag til kunstnerne.

4) Kulturskole for alle barn som ønsker det
Vi ønsker en sterk satsing på kulturskolene. Det er i dag ikke nok plasser til alle som ønsker å gå i kulturskole. Mange steder i landet er det lange køer. Vi mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet skal være at kulturskolene skal være for alle. Vi var mot regjeringen og Frps vedtak om å fjerne statstilskuddet til kulturskolene og taket på egenbetalingen. Resultatet er økte priser mange steder. Vi frykter at dårlig kommuneøkonomi vil gi et dårligere tilbud. Vi fremmer derfor forslag om at det skal lages en helhetlig plan for å sikre at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen med rimelig egenbetaling.

5) Støtte opp om den norske filmsuksessen
Norsk film har opplevd suksess de siste årene både i antall produserte filmer og når det gjelder publikumstall. Denne satsingen må fortsette. Vårt mål er at det skal produseres minst 20 langfilmer hvert år, og at 25 prosent av kinobesøket skal være på norske filmer. For å få til dette, må produksjonsstøtten økes og billettstøtten legges om. Samtidig vil vi at det skal etableres en ordning med regionale filmfond og en egen støtteordning for filmfestivaler. Vi vil også innføre en innkjøpsordning for norsk kort- og langfilmer til folkebibliotekene etter modell fra ordningene for litteratur og musikk.

6) Satsing på norsk musikk
Vi vil legge til rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte enheter og mottakssteder. Digital formidling vil bidra krever nytenkning når det gjelder opphavsrettigheter, her vil vi at Norge skal være i front.

Vi mener at alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må derfor utvikles flere spillesteder, og det trengs flere arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen. Managementkompetansen må også styrkes. Det må skapes bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn. Vi mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler, talentopplæring og utvikling. Det er også viktig med økt kompetanse og felles standarder på tvers av ulike sjangere.

Vi støtter opprettelsen av en nasjonal jazz-scene og en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans. Vi er dessuten positive til å bruke regionalisering som virkemiddel for å skape synergieffekter på tvers av ulike sjangere. Det bør derfor etableres regionale rock. og folkemusikksentre etter modell fra de regionale jazzsentrene.

7) Et løft for dansekunsten
Dansen må få økt anerkjennelse. Vi mener det bør være et mål at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner og økt formidling. Vi vil at det skal lages en opptrappingsplan for bevilgningene til dans og fri scenekunst, og at det etableres en egen støtteordning for dans under Norsk Kulturråd. Dansens Hus må få gode nok driftsrammene til at huset bidrar til et nasjonalt løft for dansen. I tilknytning til Dansens Hus må det vurderes å etablere et eget nasjonalt program for kompetanse, utvikling og formidling av dans. Vi mener at det også må arbeides for å etablere en landsdelsscene for dans i Nord-Norge. Vi vil styrke festivaler som Contemporary Dance Festival (CODA) og Oktoberdans i Bergen samt støtte andre regionale og lokale tiltak. Carte Blanches turnesvirksomhet må styrkes. Norsk Scenekunstbruk må styrkes for å formidle dans i forbindelse med den kulturelle skolesekken.

8) Økt satsing på scenekunst - ny støtteordning for faste grupper
Vi mener at teatergruppper og dansevirksomheter/grupper må få mer forutsigbare rammer. Støtten til frie teatergrupper må økes kraftig. Det bør innføres en ny ordning hvor virksomheter og grupper som har fått flerårig støtte under ordningen for fri scenekunst kan løftes ut og få en fast driftsstøtte for en lengre periode. Støtten skal tas opp til evaluering etter 3-5 år. Dermed får vi en støtteordning som ligger mellom de rene prosjektstøttene og de faste institusjonene.

9) Økt satsing på det frivillige arbeidet
Det frivillige Norges betydning er ikke tilstrekkelig synliggjort i Kulturmeldingen. Det legges ned mye arbeid i lag og organisasjoner over hele landet. Det er derfor viktig at disse har best mulig rammevilkår. Frifond-midlene som går til barn og unge er viktige bidrag til lokal aktivitet, og det er viktig at disse fordeles på en måte som ligger nærmest opp til organisasjonenes egne ønsker. Et eksempel på et område med stor frivillig innsats er korpsmusikk. En fullstendig instrumentpark for et skoleorkester eller korps koster mellom 400 000 og 2 millioner kroner og må fornyes med jevne mellomrom. Derfor mener vi det bør settes av et årlig beløp til investeringer i instrumenter til korps og orkestre, og at det vurderes om Tono-avgiften skal dekkes av Kultur- og kirkedepartementet i stedet for av korpsene selv.

10) Utvidet kulturell skolesekk - kulturkort for ungdom
Den kulturelle skolesekken gir barn og unge over hele landet muligheten til å møte profesjonell kunst og kultur. I dag er det elevene i grunnskolen som får dette tilbudet. Vi ønsker at det i forbindelse med evalueringen av skolesekken skal utredes om tilbudet også skal omfatte barnehager og videregående skoler.

Vi går også inn for at alle unge skal sikres muligheten til å benytte seg av ulike kulturtilbud ved at det innføres en ordning med kulturkort for ungdom og studenter. Kortet skal gi gratis inngang/redusert pris på kulturarrangementer. For eksempel bør det være gratis inngang på museer.

11) Styrking av det norske språk - økt satsing på norsk litteratur
Vi mener det er nødvendig med en offensiv språkpolitikk for å styrke det norske språks posisjon. Norge er et lite språkområde, og er derfor under konstant press. Nynorsk er under et særlig press. Vi mener det er viktig å sikre skoleelever god opplæring i begge målformer, og at sidemålsopplæringa må utvikles og utbedres, ikke reduseres. Vi foreslår å opprette et fond, Vinjefondet, som skal ha som formål å styrke nynorsk journalistikk.

Vi vil understreke betydningen av gratis og moderne bibliotektjenester. Vi er opptatt av at bibliotekene skal gi et godt digitalt tilbud, og går inn for etablering av en digital nasjonal kunnskapsbase.
Vi vil styrke innkjøpsordningen for norsk litteratur i tråd med forslagene fra "aksjon utvid innkjøpsordningen!. Vi mener blant annet at det skal gjennomføres en treårig prøveordning med innkjøp av sakprosa.

12) Økt utsmykking av offentlige rom
Vi mener utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt satsing på kvalitet i arkitektur og design, blir viktig fram mot 2014. Ordningen med utsmykking av offentlige bygg er et godt virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Vi mener ordningen må gjelde for all offentlig etablering uansett om bygget er eid eller leid av det offentlige og uavhengig av virksomhetens organisasjonsform.

13) Gode vilkår for samisk kultur
Vi mener det er tatt for lite hensyn til samisk kultur i den framlagte meldingen. Sametinget har overtatt forvaltningen av kulturpolitikken på det samiske området. Likevel må vi ta et nasjonalt ansvar for at Sametinget har mulighet til en offensiv kulturpolitikk. Vi mener derfor at regjeringen i samarbeid med Sametinget bør vurdere om det skal utarbeides en egen melding om samisk kultur.

14) Norge som flerkulturelt land
Norge har blitt en flerkulturell nasjon med et mangfold av kulturelle utrykk. Det stiller helt nye krav til kulturpolitikken. Det er viktig at det flerkulturelle perspektivet synliggjøres på alle felter i kulturlivet. Vi vil at kulturelt mangfold skal bli et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken. Det er derfor viktig at de nasjonale kulturinstitusjonene gjenspeiler dette i sine produksjoner, og at det i tillegg gis støtte til aktører på det flerkulturelle feltet. Det er av stor betydning å sikre rekrutteringen av kunstnere med minoritetsbakgrunn på alle nivåer innenfor kunstnerutdanningen. Vi mener kvotering inn i beslutningsorganer og øremerkede aspirant- og stipendordninger kan være nødvendig for å sikre rekruttering av kunstnere med minoritetsbakgrunn.

15) Satsing på lokale kulturbygg - og en ny kulturbåt
Det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. De statlige tilskuddene til dette bygger hovedsaklig fra spillemidler. Regjeringen har foreslått at disse tippemidlene også skal finansiere nasjonale bygg. Det går vi i mot. Vi mener dette svekker intensjonen med ordningen, og at pengene vil gå til å finansiere tiltak som til nå har vært bevilget over statsbudsjett. Vi vil i stedet satse på en ordning som gjør at prosjektstøtten kan bli på samme nivå som til idrettsbygg. Vi er også positive til prosjektet om å etablere en kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Dette vil bidra til økt kulturformidling.

Innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen kan du lese i sin helhet her. Ballade gjør oppmerksom på at dette dreier seg om en midlertidig, ikke-korrekturlest utgave av dokumentet, slik at enkelte endringer fremdeles kan forekomme.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!