P3-debatten skyter fart: - Nye anklager om ensretting og maktarroganse

Morgenbladet hadde fredag et kritisk søkelys på P3 – og ikke minst musikkprofilen under Håkon Molset. Bjørn Rogstad i EMI sier rett ut at P3 bidrar til å flate ut det norske musikkmarkedet, mens Jørn Dalchow i Da Works uttrykker bekymring for at det tette samarbeidet mellom P3, Svisj, Lydverket, Store Studio og Spirit fører til en uheldig maktsentralisering i musikkmediene. Samtidig gir Dagbladets lesere NRKs ungdomssatsing det glatte lag: Hele 85 % sier nå at de enten er misfornøyde med P3, eller ikke hører på kanalen i det hele tatt.

05.09.2005 | Av: Arvid Skancke-Knutsen

Av Arvid Skancke-Knutsen

Den siste tiden har det blåst friskt rundt P3s og NRKs nye profil, slik den har vokst frem de siste årene. Petre-veteranen Nils Heldal gikk fra stillingen som radiosjef i fjor høst, påfallende kort tid etter at det ble hevdet at han hadde vært under sterkt press av Kringkastingsledelsen om å fronte avgjørelsen om å fjerne det populære, men omdiskuterte programmet ”Et Norge I Krig”.

Før sommeren var det også svært mange protester mot kuttingen av ni stillinger innen NRKs kulturredaksjon, som mange frykter ville gå ut over dekningen av smalere musikkformer på bl.a. P2.

Sist uke blåste det igjen opp til debatt. Utgangspunktet var fjerningen av nok en musikkprofil, denne gangen DJ Sunshine. Debatten gikk raskt videre til å handle om hvordan P3 behandler sine medarbeidere, og også hvordan musikk- og programprofilen til kanalen har utviklet seg under ledelsen til Moslet og Marius Lillelien.

"En utbrent 40-åring som leier en usikker tenåring"

En av de sterkeste kritikerne var tidligere P3-medarbeider Marit Karlsen, som i sin blogg forrige fredag kom med følgende tirade om dagens utgave av kanalen:

”En gang var P3 innehaver av utfordrende og nyskapende programmer som Et Norge i Krig og Tazte Priv. Det er ikke de originale og kunnskapsrike som nødvendigvis går ut på dato, alt tyder heller på at det her er snakk om en ledelse som bør skiftes ut, i sin streben etter å fornye P3. Hvor er energien? Hvor er driven? Rammer jeg inn P3 som den er i dag ser jeg en utbrent 40-åring leie en usikker tenåring, og bak dem sitter Kyrre og vennene og tar noen tulletelefoner for å slå i hjel dagen, liksom. P3 står i dag for ingenting.”

Både små og store med skarp kritikk i Morgenbladet

Nå er det Morgenbladet som slipper til en rekke røster som også er kritiske til hvordan kanalen har utviklet seg. - P3 svikter norsk musikk og bryter med allmennkringkastingens prinsipper, er noe av gjennomgangstonen i artikkelen, der Ole Martin Ihle har intervjuet en rekke aktører i norsk platebransje.

I følge Morgenbladet la Marius Lillelien og Håkon Moslet i 2003 om musikkprofilen til en mer "lyttervennlig linje". I Morgenbladets artikkel går det tydelig frem at både store og små plateselskaper er skeptiske til denne utviklingen.

– Det kan virke som om man må ha bånd inn til NRK for å bli listet, sier Bjørn Hauge fra Big Dipper Records. - Der P3 tidligere var med på å skape slike band kommer de nå diltende etter. P3 setter ikke agendaen lenger.

Også Bjørn Rogstad i markedslederen EMI mener at P3 bidrar til å flate ut det norske musikkmarkedet.

– P3, Platekompaniet og Bylarm har vært viktige aktører som har vært med på å opprettholde bredden i norsk musikk. Dette har dessverre endret seg etter at P3 er blitt like kommersiell som en hvilken som helst annen radio, sier Rogstad, og fortsetter:

– Markedet i Norge har alltid vært variert. Tom Waits, Eminem og Britney Spears har toppet listene om hverandre. Nå er Norge i ferd med å bli likere Danmark som har det mest enfoldige mainstream-markedet i Europa. Dette må P3 delvis ta skylden for, mener Rogstad, og konkluderer: – Omleggingen av P3 har ikke vært bra for mangfoldet i norsk musikkliv.

En uheldig maktkonsentrasjon?

I følge Ihle og Morgenbladet har NRK samlet sin musikkompetanse i en såkalt "pool", med representanter fra P3, Svisj, Lydverket, Store Studio og det nylig oppkjøpte gratisbladet Spirit. Denne interne samkjøringen får bransjeveteran Jørn Dalchow til å uttrykke bekymring:

- I Norge hvor musikkbransjen er såpass liten, er denne typen maktsentralisering uheldig. Det kan utvikle seg en smakskonsensus innad i de ulike redaksjonene, sier Dalchow, som også advarer mot at ”artister som ikke representerer den dominerende smaken, vil på den måten bli utestengt fra flere kanaler”.

I sitt motsvar i Ballade fredag tok ikke Marius Lillelien opp denne hansken fra Dalchow, men valgte isteden å tolke den massive kritikken i Morgenbladet som et utslag av ”sterke næringsinteresser”. Det samme forsvaret tok også musikksjef Håkon Moslet i bruk i Dagbladet, der han bl.a. svarte på kritikken ved å si:

- Jeg oppfatter at deler av kritikken er motivert av at vi ikke profilerer bestemte artister.

- P3 gjør det vanskeligere for de få ildsjelene som er igjen her i landet

- Jeg er veldig glad i Håkon som menneske. Jeg syns bare ikke at han gjør noen god jobb for tida.

Ordene ovenfor til hører Christer Falch, som i Dagbladet fredag står frem som en av de krasseste kritikerne av P3s musikkprofil.

- P3 følger hele tida publikummet sitt, og tør aldri å styre dagsorden. De må ikke være redde for å spille musikk som utfordrer folk av og til. Man må velge å tro på at god musikk ikke skader noen, sier Falck, og legger til:

- Problemet er at P3 bidrar til å gjøre jobben til de få ildsjelene som er igjen her i landet mye vanskeligere.

Dagbladet.no har også bedt sine lesere si sin hjertens mening om nye P3. Hele 1400 brukere har benyttet anledningen til å si i fra. Resultatet kan neppe være særlig oppmuntrende for NRK og P3-ledelsen: Hele 54 prosent svarer at de ikke er fornøyd med P3, mens ytterligere 30 prosent sier at de ikke lytter til kanalen.

Med andre ord stiller bare 16 prosent sier seg fornøyd med ungdomstilbudet fra NRK, der misnøyen nå også har bredt seg til Statskringkastingens egne nettsider. Ytterligere kommentarer fra Dagbladets lesere finner du på denne lenken.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!