Ei prinsippsak

Medan Venstre vil endra balansen mellom forbrukar og opphavsperson, held musikarane bak fildelingsoppropet på prinsippet om retten til sjølv å bestemma korleis musikken deira vert distribuert.

30.04.2009 | Av: Ida Habbestad

Av Ida Habbestad

357 musikarar har no underteikna oppropet som er initiert av forfattar, musikar og plateprodusent Erik Honoré. Oppropet er overlevert til de politiske partia, og Honoré har dessutan kasta seg ut i debatten i Aftenposten og i Dagbladet.

Honoré understrekar at det ikkje dreier seg om nokon organisasjon, men eit opprop.

- Derfor kan man neppe forvente seg noe protesttog. Men vi kommer til å formidle underskriftene til musikerorganisasjonene, som dersom de ønsker det kan bruke dem videre i sin argumentasjon. Vi har også sett at det kan være nyttig å sende stafettpinnen videre for å engasjere forfattere, filmskapere og andre til å gjøre det samme, seier han.


Urealistiske løysingar
I mellomtida har ulike synspunkt komme fram på Ballade. Mellom anna er Venstre er konfrontert med oppropet og sine haldningar til åndsverklova. Leiar i partiet, Trine Skei Grande, har uttalt at partiet ikkje ynskjer å gjera folk kriminelle. I staden ynskjer Venstre ei endra balanse mellom samfunnet og forbrukarane sine behov på eine sida, og kunstarane på den andre. For å oppnå dette vil dei revidera lova.

Kan de gå Venstre i møte på dette punktet?

- Det kommer an på hva som blir det konkrete utfallet av den tankeprosessen jeg har inntrykk av at partiet er i. Venstre har jo ikke, som Rødt, inntatt det ekstreme standpunktet at alt skal være fritt. Men de modellene for kompensasjon som det legges opp til, er for skisseaktige til at vi kan slutte oss til dem.

I følgje Honoré ligg sjølv dei mest realistiske av dei nye kompensasjonsmodellane langt inne i fremtida. Han peikar på at ingen av desse modellane har breid politisk aksept.

- Det man står igjen med da, er at musikere og opphavsmenn må gi avkall på kontrollen over sitt eget arbeid. Da faller store deler av inntektsgrunnlaget og mulighetene for å finansiere framtidige produsjoner bort. Det kan vi ikke akseptere.


I skyttargravene
I eit intervju om dette inviterer Grande til dialog om ulike løysingsmodellar. Ser du for deg at musikarane bak oppropet kan vera med på å finna gode modellar som gagnar balansen mellom forbrukar og artist som Grande er oppteken av?

- Vi har hele tiden fremholdt at vi er positive til å finne fremtidige løsninger for hvordan distribusjon skal foregå på nettet. Men – for min egen del – er de grunnleggende prinsippene i åndsverkloven så viktige at jeg kan forsvare at vi blir i skyttergraven til de grunnleggende prinsippene er befestet: Kunstnere skal ha rett til å beholde kontrollen over distribusjon av eget arbeid.

- Videre er det etter min mening ikke opp til artister, opphavsmenn, musikk-, film- og forlagsbransje å utforme modellene for hvordan åndsverkloven skal håndheves på nettet. Jeg er skeptisk til at bransjen selv skal gjøre dette. Det er langt mer demokratisk at myndighetene har ansvaret. Utgangspunktet må uansett være at man gjør noe med piratkopieringen. Hvis oppfatningen om at kulturprodukter skal være gratis og noe man bare forsyner seg av ikke møter motstand, så vil hele kulturfeltet lide. Dette er og blir en prinsippsak, seier Honoré.


Marginalt
Der finst musikarar som hevder at dei tener på den ulovlege fildelinga. Er de sikre på at fildeling må vera av det vonde?

- Det vil finnes noen som av forskjellige grunner er tilhengere av den ulovlige fildelingen. Noen fordi de befinner seg så langt ute til venstre at de i utgangspunktet er skeptiske til eiendomsretten. Det er et legitimt standpunkt. Men jeg tror at musikerne som er tilhengere av ulovlig fildeling utgjør en marginal gruppe. Hvis man ser til fordelingen i befolkningen – hvor mange tilhengere partiene Rødt og Venstre faktisk har – vil man kanskje se at det er snakk om en marginale gruppe også i denne sammenhengen.

- Oppropet er et forsøk på å vise hva flertallet mener. Jeg tror den blir reflektert i befolkningen gjennom en meningsmåling som Norstat har gjort. Den viser at 84% av befolkningen mener at rettighetshavere selv bør ha rett til å definere hvordan musikken deres skal distribueres.

Lasse Marhaug og Fredrik Saroea hevdar at ei auka konsertverksemd og ei spreidning av musikken deira til eit større geografisk område er direkte resultat av ulovleg fildeling. Er det ikkje tenkeleg at dette vil gjelda fleire musikarar enn dei?

- Det kan hende, men samtidig ser vi at platesalget går dramatisk ned. Da blir dette en argumentasjon som går på at musikere og andre opphavsmenn skal finansiere virksomheten sin på en annen måte enn gjennom produktene de skaper. Det akseptere jeg ikke. Det finnes mange musikere som ikke er turnerende. Det finnes musikk som ikke egner seg å produsere live og det finnes komponister som bare blir fremført av andre.

- Dessuten ser vi jo at musikerne som uttaler seg om dette på Ballade er enige med oss i det grunnleggende prinsippet; som Marhaug sier det, ”artistenes legitime behov for å bestemme selv hvordan musikken deres distribueres”. Men vi er muligens uenige om reaksjonsformene overfor aktører som Pirate Bay, seier Honoré.

Kommentarer: