Det er godt å se at vi endelig er på vei mot noe som likner en beskyttelse av kunstneres og kulturarbeideres rettigheter. Sommelet har ikke vært en kulturnasjon verdig, vi er svært sent ute sammenliknet med resten av verden. Det som er litt merkelig er at departementet finner å måtte stille de tre refererte spørsmålene:

"Bør tilsynet få kompetanse til å håndtere opphavsrettskrenkelser?"

Svar: Hva? Her tror jeg ikke mine egne øyne. Er begrepet "kompetanse til" et feilsitat, Øgrim? Skal det være "myndighet til"? Eller mener departementet faktisk at det kan være aktuelt å oppnevne et utvalg uten nødvendig kompetanse? Hvis det faktisk er "myndighet til" som er det riktige (og det må det jo være!), er svaret fremdeles: Selvsagt. Det er ingen vits i å oppnevne et impotent tilsyn - uten myndighet.

Spørsmål 2: "Bør et slikt organ få lovhjemmel til å innhente abonnementsdata for utsendelse av varsel- og informasjonsbrev?"

Svar: Ja, så lenge man etter helt normal juridisk praksis sørger for at det bare er lovbryterne som "rammes" og får slike varsels- og informasjonsbrev. Det er jo en svært mild reaksjon, og det har vært vanlig å gjøre helt fra nettets barndom, for eksempel ved denial-of-service-attacks og annen ulovlig virksomhet. Men selvsagt må personvernet til de som IKKE piratkopierer ivaretas.

"Bør tilsynet få lovhjemmel til å pålegge isp-er å blokkere tilgangen til sider som åpenbart har ulovlig innhold av et visst omfang?"

Svar: Er det mulig å svare "nei" på dette spørsmålet, og fremdeles påstå at man er opptatt av kulturens kår? Ville man i det hele tatt komme unna med å stille dette spørsmålet, hvis det dreide seg om andre ulovligheter enn å frata kulturprodusentene inntekts- og produksjonsmuligheter?

Det siste spørsmålet gjør meg litt nervøs, fordi det er så åpenbart at det er unødvendig å stille det. Så hvorfor blir det da stilt? Er Norge virkelig et så "kulturskeptisk" land?

Det rettslige begrepet kompetanse betyr tilnærmet det samme som myndighet...