- Artistene tjener mer, plateselskapene mindre
En ny masteroppgave viser at den gjennomsnittlige musiker har hatt en inntektsvekst på 66% de siste 10 årene.
Norske musikere tjener mer enn dobbelt så mye som for ti år siden, viser en ny masteroppgave. Økte inntekter fra konserter og ulike vederlagsordninger veier opp for nedgangen i platesalg, skriver Dagsavisen.
Masteroppgaven ”The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization”, utført av siviløkonomistudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI, viser at musikernes inntektsvekst skyldes økte inntekter fra konserter, vederlag og støtteordninger fra staten fra 1999 til 2009, mens selve platesalget er halvert i samme periode. Fallet i platesalget spiller imidlertid mindre rolle for den enkelte musiker, siden de får i gjennomsnitt kun 15% av det, mens de får i gjennomsnitt 50% fra konserter og 80% fra innsamlede vederlag.
Noen av tallene som presenteres i oppgaven:
* Inntekter fra konserter har økt i snitt 136% fra 1999 til 2009
* Vederlag fraTONO, Gramo og lignende har økt 108% fra 1999 til 2009
* Støtteordninger fra staten har økt 154% fra 1999 til 2009
* Antall aktive artister har økt med ca. 28% i samme periode
(alle tallene er inflasjonsjustert)
Et glimt av håp
En første reaksjon på setningen "den gjennomsnittlige musiker har hatt en inntektsvekst på 66%" vil kanskje være at denne økningen må være skjevt fordelt.
- Er det noen på toppen som drar lasset?
- Det er det dessverre umulig å si ut fra de tallene vi har. Undersøkelsene våre er basert på årsrapporter fra organisasjoner som Tono, Gramo og Ifpi, og noen festivaler. Så fremt det har vært mulig, har vi fått tallene fra de siste 11 år. Sannsynligvis er det en skjev fordeling mellom artistene. Vi antar at det er en stor del som tjener mindre enn snittet og mindre del som tjener ganske mye mer, sier Richard Bjerkøe, en av dem som har skrevet oppgaven.
- Hva er dette gjennomsnittet?
- Den gjennomsnittlige inntekten er nå på 133 000,- per år, opp fra cirka 80 000. De fleste artistene har jobber ved siden av.
- En trenger ikke skrive masteroppgave for å finne ut at det går dårlig med plateselskapene?
- Nei, det kan alle se. Men jeg tror mange har tenkt at siden det går dårlig med dem, går det også dårlig med artistene. Slik er det altså ikke nødvendigvis.
- Ser dere disse tallene som et glimt av håp for musikkbransjen generelt?
- Jeg tror egentlig det, at ting er i ferd med å gå litt bedre. Streaming kan være en ny start for bransjen, men det krever tid.
Usikker fremtid for plateselskapene
Espen Andersen er veileder for oppgaven og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. I en pressemelding fra BI konkluderer han med at musikere i større grad må regne med å tjene sine penger ved konserter og ved å bli spilt på radio, TV og på Internett-baserte streamingtjenester. Musikerne må også i større grad ta ansvar for sin egen markedsføring. Plateselskapene ser ut til å gå en usikker fremtid i møte og vil måtte redefinere sin rolle innen musikkbransjen, mener Andersen.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Lokale kommentarer:
2 lokale kommentarer til denne artikkelen
SLETT JOBB AV MEDIENE?
Skrevet 14.09.2010 17:08 av Erik Honoré
Som Joacim Lund i Aftenposten påpeker i dag, må man lese hele rapporten: Det handler altså om en inntektsvekst på 66% fra utgangspunktet - og utgangspunktet var 80.000 i årsinntekt. At gjennomsnittsinntekten har vokst til fremdeles svært beskjedne 133.000 i året, kan vel knapt legitimere overskrifter av typen "Artister tjener mer" - overskrifter som etterlater et inntrykk av at alt er vel. Det blir like skjevt som å skrive "Spotify firedobler utbetalingene til artistene". For selv om dette stemmer - rent matematisk - så er fire ganger 0 ganske lite, og fire ganger 1 øre (som er hva utbetalingene fra Spotify per avspilling har vokst til i løpet av halvannet års eksistens), er ikke så veldig mye mer.
Dessuten: Denne svært beskjedne inntektsøkningen kommer altså ikke fra Spotify eller andre streamingtjenester, men fra konserter, vederlag og støtte. Så hvorfor benyttes da økningen som et argument i en Spotify/streaming-debatt - og hvorfor sies det at "streaming kan være en ny start for bransjen", når selve masteroppgaven faktisk motsier dette?
Et ønske til slutt: Et Ballade som - i motsetning til tabloidenes teknologikommentatorer - gjør sine egne, uavhengige analyser. Analyser av spørsmålene rundt lov og rett på internett generelt (for det er nødvendig å se dette i en helhet) - men også med et kritisk fokus på de kommersielle mellomleddene som Spotify, nettleverandørenen og deres lobbyister som bransjeorganisasjonen IKT-Norge - altså de instansene som er i ferd med å overta plateselskapenes rolle som bindeledd mellom artist og publikum. På godt og vondt.
TAKKER!
Skrevet 15.09.2010 09:51 av Espen
Ellers vil jeg bare påpeke at en sak er mer enn tittel og ingress (omtrent slik 133 000 er mer enn 80 000). Denne artikkelen oppgir tallene Lund brukte i sin gode kommentar dagen etter, og problematiserer dem i tillegg ved å spørre om den gjennomsnittlige musiker er nær den gjennomsnittlige lønnen. Vi fulgte også opp med å intervjue aktører som er kritiske til oppgaven, i en sak som handlet nettopp om plateselskapenes rolle, sett i lys av disse tallene (”Først kneler plateselskapene, så resten av bransjen”).
Siste kommentarer:
Siste fra forsiden