Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om
). På forhånd takk!
Lokale kommentarer:
Legg til ny lokal kommentar
5 lokale kommentarer til denne artikkelen
TILDELINGPRINSIPPENE
Skrevet 23.09.2010 07:08 av Atle Markussen
Har selv vært delaktig innen flere deler av musikkbransjen og det er ganske interessant å se hvordan mange av støtteordninger, fond og "tildelningsinstitusjoner" er styrt av mennesker som sitter på flere enn to sider av bordet. Bukken og havresekken.
Hvorfor kan det ikke for engangskyld bli en seriøs og redelig debatt om hvordan dette faktisk henger sammen?
Tar man seg litt tid, nøster opp, setter seg inn i hvem som er hvor og hvem som styrer hva i musikk-Norge, ser man ganske raskt at det er en liten kameratklubb som styrer denne skuta. Plateselskapsdirektører som sitter i Fond For Lyd og Bilde, festival generaler som styrer fler statlige pengesekker, bookingagenter og bookingbyråer som er styrer og dikterer booking til festivaler og scener landet rundt.
Det er ingen forskjell her, kontra andre næringer og bransjer.
Men det kunne vært interessant om Ballade våget å starte en debatt rundt dette.
Svar på kommentar
EN VIKTIG DEBATT
Skrevet 23.09.2010 21:41 av Kjetil Husebø
Helt enig med deg der Atle. En debatt om roller og makt er helt klart på sin plass når det gjelder støtteordningene og hvem som fordeler/vurderer.
Dessuten; Jeg vet om flere musikere som er uenig med Bjerkestrand om fordeling versus størrelsen på beløpet. Bjerkestrand mener at musikerne selv vil ha større beløp, men da kan man spørre: Hvem er musikerene her? Kurt Nilsen, plateselskapet til Maria Mena? Eller musikere som jobber innen smalere sjangre? Det er vanskelig å snakke om musikere som en homogen gruppe her. Mange plateutgivelser i dag koster mindre penger enn før, ikke minst fordi musikere og produsenter har tilgang til egne studio/nettverk. Snart slutter folk å gi ut fysiske cdplater, og gir heller ut mp3/FLAC/24-bit (j.fr Gubemusic). Det betyr at en produksjon kan bli langt billigere. Jeg mener at mindre støttebeløp til smalere sjangre/artister vil være veldig bra for både disse musikerene, men også musikknorge i sin helhet. Selve analysen og vurderingen av avkastning og suksess må foretas på bakgrunn av å studere sammenhengen mellom støttebeløpet, hva beløpet bidro til og i hvilken grad støtten hjalp artisten. At kjente og store kommersielle artister får store beløp er sikkert bra for satsingen, langsiktigheten og et høyt utgiftsnivå, men småbeløp i størrelsen 20 - 40.000 kan bidra til veldig mye hos en artist som jobber innen smalere sjangre (som ofte verdsettes av publikum i utlandet). Kanskje man kan se nærmere på fordelingen av midlene? Med tanke på et relativt lavt beløp som innsats kan en musiker innen smalere sjangre oppnå mer med et lite støttebeløp enn dersom vedkommende ikke får noen støtte. Spørsmålet er om hun/han oppnår mer med dette støttebeløpet enn hva større artister gjør, sett i forhold til betydningen av selve støtten og beløpet.
Svar på kommentar
FORTSETTELSE
Skrevet 23.09.2010 22:35 av Kjetil Husebø
Det hadde vært interessant å se eller sammenligne hvorvidt og på hvilken måte støttebeløpene ga uttelling. Altså en evaluering av støtteordningen hos 5 store/kjente artister versus 5 mindre kjente artister innen smalere sjangre. Kanskje noen kunne gjøre en komparativ studie og se på hvilken måte og i hvilken grad selve støtten bidro til suksess. Da må en selvsagt se helheten i økonomien til de store og små artistene og se på hvor stor andel av budsjettet som kommer fra støtteordningene. At artister med et stort plateselskap bak seg skal få mye penger fremstår ofte som uforståelig for de som ikke får støtte, men det er sikkert forankret i kulturpolitiske og demokratiske retningslinjer. Debatten om fordelingen, hvem som har makten til å gjøre det, og i det hele tatt: nytteverdien av støtten, må evalueres.
Svar på kommentar
BUKKEN OG HAVRESEKKEN
Skrevet 25.09.2010 11:16 av ROGER VIGULF
Jeg skal være kort. Visse instanser gir mer og mer til det komerse, så de instansene det gjelder kan sole seg i glansen av artister som selger mange plater og som kommer på TV, og gir mindre og mindre til det smale(musikere med utdannelse). Så er det morsomt å se musikere som etter f.eks. NMH har prøvd seg som freelancere i 2-3 år, som får 3-5 års arbeidsstipend og mange andre som har markert seg i utlandet i minst 10 år, aldrig får. Så er det morsomt også å se de samme navnene som går igjen på bl.a. Ultima festivalen. Joda, Bukken og Havresekken er d mye av i Norge.
Svar på kommentar
BUKKEN OG HAVRESEKKEN - SELVSAGT!
Skrevet 28.09.2010 14:06 av F. Ullmann
Norge er et lite land, folkens! At de som tildeler midler selv har erfaring fra feltet (frilansmusiker, f.eks.) vil jeg si er en bra ting - og da er det uunngåelig at man i visse tilfeller 'kjenner' hverandre. Norge er ikke stort nok til at vi har parallelle kunstmiljøer, dvs. et miljø 'A' innen klassisk musikk som har utviklet seg helt uten kontakt med miljø 'B' som driver med det samme. I prinsippet skulle da kun folk fra miljø 'A' kunne tildele midler til søkere fra miljø 'B', og omvendt. Det sier seg selv at dette er umulig. For totalt u-hildet uavhengighet måtte man i tilfelle sette kun utlendinger ukjente med norsk musikkmiljø i komiteene... Dét hadde vel forresten kanskje ikke vært så dumt; i alle fall en representant eller to fra utlandet, fast, som vurdere hva som nå enn er 'kvalitet' fra avstand, dvs. mer frigjort fra lokale trender etc.
Så vidt jeg kjenner til er jurymedlemmer svært obs på sin personlige integritet, det er 'hovedfilteret'. Dessuten må det være et system med sirkulering, dobbelprøving etc. som gjør at komiteene får legitimitet.
Mye eller lite til hver? Personlig synes jeg det er helt uproblematisk at det utbetales et par ålreite årslønninger til noen utvalgte, og at noen til og med har litt formue. Det kommer magrere dager, og ikke minst: det har vært magre dager. Musikere har gjerne ofret andre karrieremuligheter, og stiller ikke likt med andre den dagen det eventuelt er over. Stipend er en form for påskjønnelse og betaling for innsats over tid. Totalt sett blir ingen feite, det er sikkert (og om så var???).
Kanskje man skulle hatt A- og B-stipender? Der A-stipendet er faktisk et ordentlig stipend det går an å leve av, mens B-typen er et mindre engangsbeløp. Som en annen innsender nevner: tjue tusen kan faktisk gjøre en stor forskjell for en entusiast som da kan ta fri fra jobben noen uker og få fullført prosjektet sitt med god kvalitet. For en yrkesmusiker er tjue tusen nesten verre enn ingenting. Altså: ikke smøre like jevnt over alle.
Svar på kommentar