Norsk Rockeforbund søkte om 10 mill kr. økning for arrangørstøtteordningen, og har i følge Norsk Rockforbund fått halvparten.Slik jeg leser økningen til arrangørstøtteordningen på kr. 5 mill., så betyr det ikke at det kan arrangeres konserter utover landet tilsvarende en volumøkning på 5. mill, kun 2 mill. fordi 3 mill. kr. er tatt fra Rikskonsertene, som altså ikke skal arrangere slike konserter i samme omfang som før. Men det er jo likevel positivt at feltet "offentlige konserter" slik er styrket med 2 mill. kr. Har jeg forstått dette riktig?

En presisering på innlegget over:

Norsk Rockforbund har ikke søkt om penger til å øke kulturrådets arrangørstøtteordning.

Blant NRFs medlemsmasse har vi 72 spillesteder/ rockeklubber, 60 bluesklubber og 37 studentsamfunn. Arrangørstøtten er viktig for dem og vi, som deres interesseorganisasjon, har i flere år vært pådriver for at denne ordningen skal økes ettersom det er en tilskuddsordning som kommer landets konsertarrangører direkte til gode.

"Gode konsertopplevelser til alle" er vår visjon og, gjennom slike gode tilskuddsordninger mener vi at Regjeringen nettopp bidrar til at det arrangeres gode konserter i hele landet, hele året.

Potten er økt med 5 millioner. Det skal vi være glade for!

Hvor pengene kommer fra er det heldigvis opp til Kulturdepartementet å finne ut av. Jeg er enig i at det er et sterkt signal at Rikskonsertene får 3 mill i reduksjon til offentlige konserter. Vi ser fram til å kunne bidra konstruktivt til den planlagte evalueringen.

Når man reduserer profesjonelle Rikskonsertenes budsjett med 3 mill.kr og gir disse midlene til små klubber og (i hovedsak) frivillige arrangører over hele landet, vil dette utløse en frivillighetsressurs som medfører at den økonomiske ringvirkningen er langt større enn de 3 mill.kr. Kostnadene per konsert reduseres. Man kan derfor hevde at aktivitetsnivået/volumet (antall arrangerte konserter) vil øke. Problemet med dette kan være at kvaliteten i gjennomføringen reduseres og honorarene til utøvende musikere reduseres (sammenlignet med RKs tariffestede praksis).

Takk for presiseringen, Line Endresen. Jeg burde uttrykt meg annerledes fordi jeg jo skjønte at det ikke var Norsk Rockforbund som hadde søkt om vekst i bevilgningene til arrangørstøtteordningen, men bare ønsket seg 10 millioner mer. Presiseringen din går imidlertid ikke inn på det som er mitt essensielle anliggende: Bevigningen fører ikke til 5 mill. kr. mer å bruke, bare 2, fordi 3 millioner fratas Rikskonsertene og flyttes til arrangørstøtteordningen. Mer fantastisk hadde det jo vært om Rikskonsertene fikk beholde sine 3 og arrangørstøtteordningen hadde fått seg tilført friske 5 millioner. Da hadde du vel vært enda mer fornøyd, Line Endresen, eller levner du ikke Rikskonsertene noen ære?
Bjørn Willadsens argumentasjon er besnærende, selv om han selvsagt kan ha rett. Men det lyder litt sesamsesam når han omtaler frivillighetsressurser som bare ligger og venter på å bli frigjort, og som skal føre til flere konserter som i tillegg blir billigere. For han motsier seg selv ved å anta at kvaliteten i gjennomføringen kanskje reduseres og at musikerne får lavere honorarer. Da venter jeg med spenning på reaksjoner fra musikere som vil kritisere arrangørstøtteordningen for at den fører til at de får mindre å leve av enn de fikk av Rikskonsertene. Kanskje vil man få mer kvantitativt ut av pengene, men som ”storleverandør” kan Rikskonsertene forhandle med utøverne om flere konserter, og det kan samlet gi en økonomisk gevinst. Og Rikskonsertene har mulighet til å forhandle om kombinasjon av offentlige konserter og skolekonserter når først utøverne befinner seg i en kommune på turne. Jeg vet ikke svaret, men bare undres på om ikke dette er noe som burde vært analysert nærmere før 3 millioner ble flyttet vekk fra Rikskonsertene.Hadde det ikke hørt hjemme på agendaen for statsekretær Fjell når nå søkelyset skal rettes ytterligere på Rikskonsertene. Om kvaliteten i tilbudet landet rundt vil økes eller svekkes; se det vil jo bare virkeligheten vise, etter hvert.

Det som blir spennende her er jo å se om arrangører kommer bedre ut av det eller om det blir musikere, band, management eller andre som stikker av med pengene. Jeg frykter at honorarer øker og at profesjonelle aktører stikker av med midlene.

I budsjettforslaget fra KUD heter det;
"Tilskuddsordningen for arrangører foreslås styrket med 5 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner omdisponert fra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet, jf. omtale under post 01. Det vises til forsøksordningen Kulturrådet har satt i gang for arrangører innen samtidsmusikk og klassisk musikk. Økningen blir gitt for å styrke ordningen og til å utvide arrangørordningen til å gjelde for alle musikksjangre."

Legg særlig merke til de to siste setningene. Forsøksordningen det her siktes til er opprettet av rådet selv, og det ble i 2010 avsatt 4 millioner til dette. Hvis man tar dette med i beregningen blir vel regnestykket ikke helt det samme.

Trond Okkelmo finner min argumentasjon "besnærende". Det bør være godt kjent at det skapes "mest musikk for pengene" i foretak/organisasjoner som har en frivillig arbeidsstyrke involvert i arrangementene. Festival-Norge, klubber innenfor ulike sjangre (jazz/rock/vise/NyMusikk/World osv) produserer med mye lavere kostnader enn profesjonelle arrangører som f.eks konserthus. Dette skyldes både innslag av frivillighet, barteavtaler med leverandører, lave husleier (telt-løsninger ....) og ikke minst at kunstnere ofte er vennlig innstilt overfor slike frivillighetskulturer. De krever ikke nødvendigvis hotell, MFOs honorartariff, statens regulativ, men bidrar i et felles løft for å skape viktige kunstneriske møtesteder både for seg selv og andre. Saken stiller seg svært annerledes når de samme kunstnerne blir forespurt om å gjøre oppdrag for helprofesjonelle aktører som Rikskonsertene. Og, det skulle bare mangle. Det er kanskje et enda viktigere tema å diskutere hvorvidt Rikskonsertene med sete i Oslo skal velge ut artister for et publikum i Tromsø, Bodø, Namsos, Trondheim, Bergen osv.. Det må være bedre om arrangører (markedet) settes i stand (via Arrangørstøtteordningen) til å designe lokale konsertprogram preget av lokale preferanser og lokalt engasjement. Det er her motivasjonen for å arrangere konserter ligger. Rikskonsertenes internasjonale kompetanse og nettverk bør utnyttes og brukes som et supplement til den lokale arrangørkompetansen og bidra til å styrke det regionale musikkliv. Hva med en desentralisert Rikskonsertmodell ?