Arnfinn Bjerkestrand
Foto: kulturrad.no

Maner til samhold

Kulturrådets Arnfinn Bjerkestrand mener debatten om "rytmisk musikk" kan bremse utviklingen i feltet.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Det har ikke kommet noe godt ut av de rytmiske kompetansenettverkene, sier Erling Aksdal, som spesielt mener at bruken av begrepet "rytmisk musikk" er en grov feil.

Norsk Kulturråds Arnfinn Bjerkestrand, som var en del av Løken-utvalget, mener "rytmisk musikk" har en funksjon.

- Den rytmiske musikken er i det frie feltet, hvor det er få institusjoner og en betydelig underfinansiering. Gjennom tiltak beskrevet i St melding 21 ville man løfte dette feltet. Etter min mening har vi ennå en del igjen før vi får gjennomført alle intensjonene som i hvert fall jeg har, for det rytmiske feltet. I stedet for å krangle på ordet "rytmisk" vil jeg heller arbeide for å heve dette, og statusen til de som jobber der.


Finnes felles utfordringer
Visse problemer byr det likevel på.

- «Rytmisk» er ikke en beskrivelse av en spesifikk sjanger, det er en samlebetegnelse for pop/rock, folkemusikk, verdensmusikk, jazz, blues og visesang, samt eksisterende undersjangrer og blandingsformer. Når man skal gjøre tiltak for en del av feltet, har man behov for å beskrive det som er felles utfordringer. Oppmerksomheten det rytmiske feltet har fått, har bidratt til at feltet langsomt nærmer seg tilskuddsnivået som resten av det institusjonaliserte musikklivet har. Jeg vet samtidig at musikere selv kan ha behov for å definere sin kunst. Derfor er jeg ening med Aksdal i at det er bra at Norsk kulturråd nå har fått sjangeråpne løsninger.


For komplisert?
Norsk Kulturråd skal i 2012 evaluere ordningen og de enkelte kompetansesentrene, i dialog med sentrene og bransjen selv.

- Det kan bli forskjellige løsninger fra region til region. Det var det vi så for oss i Løken-utvalget.

Bjerkestrand mener debatten kan om "rytmisk musikk" og de rytmiske kompetansesentrene kan føre galt av sted.

- Kulturløftet har gitt det rytmiske rekordøkning, men ennå er behovene store. Jeg er urolig for at en gjennom den pågående debatten kan få inntrykk av at dette feltet er for komplisert til å styrke ytterligere. Jeg maner til samhold!

Del artikkelen på:
                  |     Mer
Arnfinn Bjerkestrand

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

2 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
DET "RYTMISKE FELTET"
Skrevet 13.12.2011 16:51 av Audun Molde

Her er jeg enig med det Aksdal skriver om terminologi i sitt innlegg, og jeg syns ikke det er uvesentlig. "Rytmisk musikk" er et dansk samlebegrep som desverre en gang for lenge siden ble importert av norske kulturbyråkrater til retorisk bruk, i resten av verden heter det "pop", "jazz", "world", "country", etc. Det brukes i dagligtale om "alt-annet-enn-tradisjonell-klassisk-musikk", og er slik sett tomt for distinkt innhold og maler med bred pensel over et "felt" med enormt mangfold. Danskene har et morsomt språk, i København har jeg til og med vært på "Den Rytmiske Aftenskole"! Men på ramme alvor blir slike begreper fort like underlig som "seriøs" musikk, eller direkte komisk som når man begynner å bruke felt-begrepet i alle mulige sammenhenger, som "country-feltet".
Jeg har skrevet bok om Populærmusikkens historie, og her på NISS har vi startet høyskoleutdanning i populærmusikk. I mangel av et bedre samlebegrep. Det er ikke en jazzlinje, ei heller er den bare rytmisk. Noen ganger er populærmusikk ganske rytmisk, andre ganger ikke.

Svar på kommentar

 
 
SAMHOLD FOR ENHVER PRIS?
Skrevet 14.12.2011 13:06 av Erling Aksdal

Bjerkestrand maner til samhold. Jeg har i samholdets ånd holdt munn i mange år. Jeg bråker nå fordi jeg ser (som forventet, selv om jeg ønsket at jeg tok feil) at det løftet som "det rytmiske feltet" har fått, på langt nær gir den uttelling som tilskuddsøkningen skulle tilsi. Det er altså noe galt med ordningene. Én av grunnene til det er at man forstår feltet ut fra sjanger og kunstige og polariserende sjangerkategorier, ikke ut fra virksomhetsarten. Dessuten har man av en eller annen grunn har fått for seg at det er "kompetanse" det er mangel på, ikke mulighetene til å presentere kunst. Til sist har man gjort den feil å tro at organisasjonene representerer hele feltet, ikke som faktum er, noen egengenererte prosjekter.
Jeg skal ikke fordele skyld, og mener at det er gjort for dårlig arbeid over hele fjøla. En av grunnene til det er mangel på debatt både internt og eksternt. Til og med St.m. 21 slapp gjennom Stortinget uten debatt. Hvis toleranseterskelen for debatt er så lav at vi må velge stille samhold for at det skal skje noe, og hvis den intellektuelle latskapen er så stor at vi gir opp når det blir komplisert, da vil vi aldri få annet enn ad hoc-løsninger og sterkt reparasjonstrengende ordninger. Men det er slett ikke sikkert at det er så komplisert, bare man tenker seg litt bedre om før man lager politikk.

Svar på kommentar

Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Siste om politikk & debatt

Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten