"Et Operakammer" er et kunstnerportrett av sangeren Guri Egge en gave til henne fra Rikskonsertene. Guri Egge kontaktet komponisten Olav Anton Thommessen og gav ham verk hun har arbeidet med gjennom hele sin musikalske karriere. På bakgrunn av dette materialet har Thommessen skrevet en personlig cabaret, en lied-opera, til Egge. Både det historiske materialet og det å skrive på flere språk ligger den musikalske kosmopolitten Thommessens hjerte nær. Stykket har urpremiere på Parkteatret i Oslo klokken 22.30 mandag kveld.
Tre musikere, en sanger, et blått lys og et laken - fra en samtale i komponistens hage i juli:
- Et Operakammer er et kunstnerportrett, som Luciano Berios "Recital for Cathy", bare at dette er atskillig mer beskjedent i omfang, med tre musikere, en sanger, et blått lys og et laken. Sånn sett er dette en dogme-opera. Men det er til gjengjeld fire eminente utøvere som kan gjøre hva som helst.
- Guri Egge og jeg har arbeidet sammen siden 1972, da hun oppførte "Et konsertkammer" i København. Hun kom med alt mulig fra Purcell via Lizst til Wagner og Poulenc, og også med to av mine egne stykker, Echo et Echo (1980) og Overtonen. (1977) Men akkurat nå holder jeg på å kombinere en Schubertlied med Brünnhildes oppvåkning på klippen, hehe. Musikalsk blir det en broket affære, en stilistisk polyfoni. Men jeg er strengt autentisk når jeg siterer; det er fantastisk hva man kan få ut av å virkelig gå inn i en musikk og adlyde dens stilistiske premisser.
Men hva gjør du med tekstene?
- Tekstlig kan det også virke litt babelsk det går både på fransk, tysk, engelsk og norsk. Men dette er ikke nytt. Telemann hadde tekster i Orfeus på fransk, italiensk og tysk. Man trodde lenge at Orfeus bare var noe sammenrasket tøv, men etterhvert oppdaget man at Telemanns valg av språk fulgte en streng emosjonell logikk: når noen er amorøse, snakker de fransk, når de er hissige, spruter det i italiensk, og hvis de skal skjelle hverandre ut, skjer det på tysk. På lignende måte har jeg organisert de musikalske sitatene på grunnlag av emosjonene i teksten. De er ordnet etter en lineær emosjonell dramaturgi som går fra passivitet til aktivitet; fra savn og død via en oppvåkning til glede og ekstase. Denne modellen,fra død til liv, er jo en slags klassisk special effect det er Jesu triks, vet du, oppstandelsen. Og det er denne emosjonelle dramaturgien som bærer den musikalske collagen. For det skal være en collage, ikke en pastisj. En pastisj er en etterligning, men en collage stiller noe i et nytt lys. Dette å arbeide med historiske sitater er ett av mine prosjekter. Det er jo noe man alltid har holdt på med, jeg mener - siden cantus firmus, det er en genre, det er ikke et postmoderne påfunn. Resultatet blir forhåpentlig et slags stilistisk kontrapunkt. En slik polytonal, eller polytonisk, måte å tenke musikk på, er sentral for meg. Målet er en lateral lytting; en lytting hvor tonale flater står mot hverandre, hvor man kan lytte fritt og flatt, ikke hierarkisk.
- Guri er en fantastisk fortolker og formidler, og hun fortjener virkelig denne forestillingen, sier Thommessen avslutningsvis.
Fakta om "Et operakammer" - en seriøs kabaret av Olav Anton Thommessen :
