"Kritikerlaget er ingen gjeng med teoretikere", hevder Torkil Baden i dette innspillet. Han mener at hele kroppen må være med når man bedømmer musikk, og inviterer med stor glede også popkritikere inn i fagforeningen. "Debattmøter, seminarer, kurs og ikke minst stipend trengs for å gjøre norsk kritikk bedre", er hans konklusjon.
Etter at Ballade spadde opp by:larm-innlegget mitt og resirkulerte det i september, har jeg blitt møtt med at jeg ikke har sans for temperament. For eksempel tror Arne Berg (9.oktober) at jeg ikke har sans for panegyrikk.
Men jeg ser faktisk ingen motsetning mellom å skrive med temperament og samtidig begrunne dette. For Arne Berg synes det å være tilstrekkelig å få musikken ettertrykkelig i mellomgulvet og fortelle at dette har skjedd det. Men det må da være en journalistisk utfordring å bruke språket til å si enda mer.
Jeg har prøvd meg med noen Ess, eller S'er, for kriterier for en god kritikk:
skarp (og tydelig),
saklig (og begrunnet),
sammenhengen (framførelsen eller platen står i),
spenstig (godt skrevet),
subjektiv (med et personlig temperament).
Hvis jeg skal gå løs på kroppen til Arne Berg, eller min egen, kan jeg kanskje si det slik at kritikerkroppen tar i bruk mange kroppsdeler:
hodet (til skarpheten, analysen),
føttene (til å gi et begrunnet fundament å stå på)
øynene (til å se sammenhengen),
underlivet (til å skrive en sexy tekst),
hjertet (til å gi teksten temperament).
Når jeg leker meg med disse bildene, er det for å si noe om at kunst og ikke minst musikk treffer meg slik at jeg må bruke hele meg for å formidle dette til leseren.
Til slutt vil jeg si litt om statsbudsjettet som faktisk får konsekvenser for popkritikken. Kulturdepartementet har foreslått å styrke Institutt for journalistikk i Fredrikstad, og der har Norsk kritikerlag hatt en aktiv kursvirksomhet, også for musikkritikere. Hvis denne budsjettposten kommer helskinnet gjennom Stortinget, vil kursingen kunne fortsette. Og også popkritikken vil kunne ha en plass på Kritikerakademiets kalender.
Dessuten er det på tide at ikke Beethoven-kritikerne skal ha monopol på musikkseksjonen i Norsk kritikerlag. Jeg har lenge prøvd å invitere skribenter i andre genre enn den klassiske til å bli en del av Kritikerlaget. Debattmøter, seminarer, kurs og ikke minst stipend trengs for å gjøre norsk kritikk bedre. Og til denne virksomheten er også popkritikere velkommen. Se selv: www.kritikerlaget.no
Om du vil melde deg på i diskusjonen om norsk musikkjournalistikk, kan du sende et innlegg i saken på e-post til ballade@mic.no. Nedenfor finner du som vanlig lenker til flere relevante artikler og innlegg om emnet.
