De frisinnede kvinnelige musikerne i den anarkistiske samtidsmusikk-kvartetten Spunk presenterer i aften låter fra sitt rykende ferske album "Den øverste toppen på en blåmalt flaggstang". Åstedet for slippe-festen er Månefisken, og musikerne Lene Grenager, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Hild Sofie Tafjord og Kristin Andersen vil improvisere fritt med utgangspunkt i platen og instrumenter som trompet, valthorn, cello og vokal. Bli likevel ikke overrasket om jentene har med seg en wokpanne, brekksag eller en hårføner.
Maja Solveig Ratkje er for tiden fremtredende i mediebildet med ferskt dokumentar-program på NRK, opptredener i Zurich og Stockholm, Fe-mail-opptreden på Fritt Fall sist helg, samt Kurt Weill-konserter med Poing i anledning første mai. Nå trer hun atter frem sammen med det særegne kvinneensemblet Spunk.
Musikken til Spunk har en lekende og fordomsfri innfallsvinkel til musikk. Ved siden av de vanlige kakafoniske støysekvensene som har kjennetegnet bandets friimproviserte sammenføyning av jazz, elektronika og samtidsmusikk, har man denne gangen også funnet plass til mer lavmælte elementer og innslag av sigøynermusikk.
Spunks debutalbum fra 1999 het "Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger", og kom i likhet med senere utgivelser på Rune Grammofon. I 2001 så "Filtered through friends" dagens lys. Dette var en remix-plate hvor fremtredende artister innenfor norsk samtids elektroniske musikkscene gav sine tolkninger av Spunk. Medvirket gjorde folk som Martin Horntvedt, Kim Hiorthøy, Upper Rooms, Phonophani, Svalastog, Andreas Meland, Jørgen Træen, Lasse Marhaug og Andreas Mjøs.
Nå foreligger snart det gjennomarbeidede andre-albumet "Den øverste toppen på en blåmalt flaggstang" i oppegående norske platebutikker. Mange timers innspillinger ble tapet i forkant av denne utgivelsen. Det kan være noe av årsaken til den store spennvidden på skiva.
- Hvis det var vanskelig å kategorisere den første plata, er denne likeså vanskelig å stemple, men noen stikkord kan muligens være improvisasjon, stemme, akustisk, elektronisk og et vidt utvalg av instrumenter. Og en mer enn sunn dose av musikalsk anarki, sa Maja Solveig Kjelstrup Ratkje nylig til Ballade i anledning det kommende albumet.
Om det musikalske utgangspunktet ligger i tradisjonelle instrumenter som blåsere, strykeinstrument er kvinnene aldri for å leke med verken formatet eller lydkildene. Spunk benytter alt fra bremseskiver, jernbolter, muttere, jernbaneskinner, fønere, brødristere, radioer, vekkerklokker, elektrikerrør, armeringsjern og epilatorer til å skape sitt egensindige lydunivers. Bandet har holdt på siden 1995, og har for lengst markert seg både nasjonalt og internasjonalt. I forkant av konserten på Månefisken har bandet spilt på Fylkingen i Stockholm, samt på "Taktlos"-arrangementer i både Basel og Zürich. Konserten på Månefisken koster kroner 50,-, og det vil bli mulig å kjøpe CDer til "release-pris".
Også norske aviser og anmeldere har med tiden fått øynene opp for denne kvartettens eksepsjonelle kvaliteter. Du kan lese mer om dette på deres hjemmesider, der du også finner følgende utsagn fra komponist Rolf Wallin: "Med sin løssluppenhet og stilmessige anti-dogmatisme parret med musikalsk innsikt og instrumental/vokal beherskelse, er SPUNK et friskt pust i samtidsmusikkmiljøet."
Spunk består av Lene Grenager (cello m.m.), Hild Sofie Tafjord (horn m.m.), Kristin Andersen (trompet m.m.) og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (vokal m.m.). Om bandnavnet sier de selv følgende: "SPUNK er noe Pippi fant opp en gang i forrige århundre, SPUNK er 4 kvinnlige musikere/komponister som improviserer elektro-akkustisk musikk på randen av støy - og SPUNK er noe ingen helt vet hva er ennå".
