- Det er mulig jeg ikke har fått det med meg, men jeg har ikke sett så mange tegn til at MFO tar freelancernes situasjon på alvor, skriver jazzmusiker Jan Gunnar Hoff i dette innlegget. Bakgrunnen er det nylige utspillet til Musikernes Fellesorganisasjon, der forbundsleder Arnfinn Bjerkestrand ba Stortingets kulturkomite om å ta grep i forhold til frilans-musikernes rettigheter, og presenterte et tre punkters notat om hvordan situasjonen kunne bedres.
Av Jan Gunnar Hoff, pianist
TIL MFO OG ARNFINN BJERKESTRAND
Jeg viser til innlegget i Ballade nylig, der trygderettigheter for freelancere blir tatt opp. Dette er flott. Som freelancer fra 1979 og langvarig medlem av MFO har jeg imidlertid ikke sett så mange tegn til at MFO tar freelancernes situasjon på alvor.
Det utdannes i dag stadig flere musikere inn i et allerede mettet marked. Som arbeidstakerorganisasjon for langt de fleste av disse, burde MFO ha gjort vurderinger og tiltak i arbeidsmarkedet som kunne gitt en bedret situasjon for freelancegruppen. Mange av freelancerne er rytmiske musikere innen jazz/pop/rock etc. og trenger flere bein å stå på.
Eksempler:
- Jobbe for flere utøvende stillinger for rytmiske musikere.
- Jobbe for utvidede stipendordninger, Statens arbeidsstipend etc.
- Flere "eldre" musikere (fra 50-) på garantiinntekter.
- Hevede standardsatser, honorarer.
- Trygderettigheter.
Dette er bare noen få områder som i store trekk har "stått stille" i lang tid. Jeg vet at endel utøvere på vei mot de 60 sliter med å holde hjulene i gang. Uten at jeg selv er direkte berørt kan jeg nevne at det pågår en større diskusjon i Bodø-miljøet, der kommunen går inn for et Bodø Sinfonietta med fast ansatte musikere, mens de rytmiske stillingene er "strippet ned" til en trio i 50%-stillinger. For å få til dette siste må man legge ned flere 20%-stillinger slik at de samlede ressursene faktisk går litt tilbake. Altså nok et eksempel på at vilkårene for profesjonelle rytmiske musikere ikke har bedret seg, med eller uten MFO.
Samtidig kan ikke kommunale midler holde liv i freelancemiljøet, og Bodø kommune har bidratt mer enn andre. Det er derfor viktig å få Bodø-debatten opp på det nivået den hører hjemme:
Dette gjelder nasjonale prioriteringer i forhold til rytmisk musikk, og hvorvidt MFO har makt og vilje til å påvirke bevilgende myndigheter og politikere til en større forståelse for freelancernes situasjon.
MFO må gjerne korrigere meg på samtlige punkter. Kanskje har MFO gjort og gjør masse for freelancerne.
