Historien om Elektronmusikstudion i Stockholm (EMS) handler ikke bare om et usedvanlig heldig sammentreff mellom offentlig kultursatsning, radikale kunstmiljøer og visjonære nøkkelpersoner. Den er også historien om en ny teknologi i spenningsfeltet mellom teknisk-akustisk lydeksperimentering og ideen om en helt ny type kunstmusikk. Disse to linjene har alltid utfylt hverandre; de gjør det også i dag. EMS’ historie er lydkunsthistorie par excellence, skriver Tilman Hartenstein i denne artikkelen. Søndag feires EMS' 40-årsjubileum på Parkteatret.
Av Tilman Hartenstein, NRK radio
Arbeidet med EMS ble startet i 1964, men allerede før 1960 fantes ideen om ”nya metoder for att komponera med elektroniskt ljudmaterial och med hjälp av datamaskiner” (Gunnar Larsson) i Sverige. Drivkraften bak EMS var imidlertid en nordmann, Knut Wiggen, som i 1959 var blitt musikkstiftelsen Fylkingens ordfører.
Rundt 1960 hadde Wiggen allerede bygget opp et lite studio, der bl.a. Gottfried Michael Koenig, Ligeti og Xenakis holdt kurs i komposisjon. I 1962 lanserte ”stiftelsen Stockholmsstudion for elektronisk musik” utkastet til EMS, ført i pennen av Wiggen og sivilingeniøren Tage Westlund. Dette var en ambisiøs satsning fra starten av; studioet skulle kunne måle seg med de fremste i verden, ja overgå dem ved å forlate det tungvinte analoge lydbånduniverset, og gå over til digitalstyring.
I 1963 ble komponisten Karl-Birger Blomdahl, en av Fylkingens tidligere ordførere, musikksjef i Sveriges Radio. Wiggen forteller at Blomdahl tok jobben på én betingelse: at SR gikk med på å lage et elektronisk musikkstudio. Så skjedde, og Blomdahl ansatte både Wiggen og Westlund, og siden også den geniale lydingeniøren Per-Olov Strömberg. Arbeidet med å bygge opp studioet teknisk pågikk fra 1964 til 1967, da det offisielt ble tatt i bruk.
Knut Wiggens digitale visjon var fra starten av like radikal som vanskelig å forklare og gjennomføre. Wiggen mente at den elektroniske musikken slik den ble praktisert i Paris, München, Köln eller Milano (og i USA), var for tradisjonell. Elektronisk musikk skulle komponeres og bedømmes etter helt nye estetiske kriterier. Han fant løs ningen i et konsept for datastyrt tredimensjonal bevegelse av lyd i rommet.
Wiggens arbeide var revolusjonerende og langt forut for sin tid, men foregikk etter hvert atskilt fra den vanlige driften ved EMS. Innen 1971 hadde Wiggen utviklet et firekanalssurround- klangsystem, og fått skrevet lydstyringsprogrammet MUSICBOX, som han eksperimenterte med i flere år. Wiggens prosjekt var uten tvil ”en av svenskt musiklivs mest visionära satsningar” (Åke Parmerud). Den internasjonale interessen var stor, men bare svært få fikk anledning til å teste systemet.
I 1975 tilspisset situasjonen seg, i og med at Wiggen fortsatt holdt på med noe få andre forsto seg på. EMS var blitt en statseid stiftelse og ville ikke finansiere Wiggens arbeid videre. Wiggen tok med seg dokumentasjonen for hele prosjektet og trakk seg tilbake til Norge – et tragisk utfall for alle parter. Det skulle ta mange år før det kom et dataprogram for komponister som lignet. Wiggens fem komposisjoner laget ved hjelp av MUSICBOX ble spilt sammenhengende for publikum for første gang under Ultimafestivalen i 2003.
Uavhengig av Wiggens egne eksperimenter ble EMS’ med sin fremragende teknologi en sterk faktor i Sveriges samtidsmusikkliv, ikke minst på grunn av trekanten EMS-SR-Fylkingen. Første generasjons komponister og lydkunstnere som Karl-Erik Welin, Arne Mellnäs, Leo Nilsson, Lars-Gunnar Bodin og Bengt Emil Johnson kunne få oppdrag av SR, utføre arbeidet på EMS og få sine verk fremført i Fylkingens lokaler i ”Facklan” (og i radioen). En lang rekke svenske komponister har siden debutert ved hjelp av denne trekanten. Spesielt interessant i EMS-historien er arbeidet til Fylkingens såkalte ”språkgruppe” som var mest aktiv på 1970- tallet. Åke Hodell, Ilmar Laaban og Sten Hanson – ved siden av Bodin og Johnson – utviklet den etter hvert velkjente sjangeren ”tekst-ljud-komposisjon”, som ligger på grensen mellom konkret poesi, EA-musikk og eksperimentelt hørespill. Produksjonene ble ofte laget på EMS og sendt i den legendariske programposten ”Nattövning” i SR. Sjangeren fikk stor oppmerksomhet og innflytelse verden over.
”Elektronmusikfestivalen” ble startet i 1978, og satte Sverige på kartet internasjonalt sammen med tekstljud- f estivalene. Lydkunstnere fra hele verden kom for å oppleve det unike miljøet og for å arbeide på EMS. Midt på 1980-tallet flyttet EMS og Fylkingen sammen, til de store lokalene i Münchenbryggeriet der de holder til i dag. Forbindelsen mellom EMS og Fylkingen er fortsatt tett – EMS’ nåværende studiosjef, Mats Lindström, har vært produsent for Fylkingen i en årrekke.
Jubileumsprogrammet på årets Ultima gir smakebiter fra den seneste utviklingen i samarbeidet med Fylkingen: live-elektronikk og ”intermediakunst” som også inkluderer grafikk og dans. Kunstnere med sterke historiske bånd til EMS som Dror Feiler, Rolf Enström, Kent Tankred og Åke Parmerud er representert, sammen med klassikere som Åke Hodell og – nå også – Knut Wiggen.
Litteratur: Teddy Hultberg (red.): Fylkingen – ny musik og intermediakonst, Stockholm 1994 Knut Wiggen: Musikkens psykiske fundament, Fredrikstad 2004
Artikkelen er hentet fra Ultimas programbok for 2004, som Ballade vil bringe en serie artikler fra den nærmeste tiden. Årets UIltimafestival tok til søndag 3. oktober, og avsluttes med den store konserten "Via Kabul" i Oslo Konserthus søndag 17. oktober. Søndag 10. oktober kl. 18.00 og 20.00 på Parkteatret feires EMS' 40-årsjubileum med to konserter med forskjellig program. Feiringen avrundes med live elektronikk og klubbstemning samme sted. For nærmere informasjon anbefaler vi et besøk til www.ultima.no.
Historien om Elektronmusikstudion i Stockholm (EMS) handler ikke bare om et usedvanlig heldig sammentreff mellom offentlig kultursatsning, radikale kunstmiljøer og visjonære nøkkelpersoner. Den er også historien om en ny teknologi i spenningsfeltet mellom teknisk-akustisk lydeksperimentering og ideen om en helt ny type kunstmusikk. Disse to linjene har alltid utfylt hverandre; de gjør det også i dag. EMS’ historie er lydkunsthistorie par excellence, skriver Tilman Hartenstein i denne artikkelen. Søndag feires EMS' 40-årsjubileum på Parkteatret. 
