"Og de nominerte er... Ralph Myerz, Annie og Rolf Wallin!" Det kan bli neste års Spellemann-virkelighet, for nå skal elektronika og samtidsmusikk slås sammen til en pris. Den nye bastardprisen har satt sinnene i kok hos Norges ledende elektronika-etiketter. Smalltown Supersounds Joakim Haugland sier: - Ved å gjøre dette tar man ingen av genrene, utgivelsene eller musikken på alvor. Når alt er redusert til show, kan det faktisk være det samme med hele prisutdelingen. Pål Fidjestøl i Tellé Records er minst ikke oppgitt: - "Bak mål" blir liksom for vennlig og ømt. Når Spellemannprisen har sunket ned til å dele ut priser på TV2s Sone 2, har de blitt så TV-formaterte at de er i ferd med å miste det siste grann av seriøsitet, mener Fidjestøl. Også Rune Kristoffersen i Rune Grammofon mener at dette er "en særdeles dårlig idé".
Av Knut Steen
Etter at det ble kjent at Spellemannprisen har bestemt seg for å slå sammen elektronika- og samtidsmusikkprisen til én, har Ballade mottatt en rekke henvendelser fra både samtidsmusikk- og elektronikamiljøene, der man gremmes over at to så ulike uttrykk nå skal bedømmes ut i fra de samme kriteriene. Ballade tok kontakt med landets mest innflytelsesrike elektronika-etiketter, Tellé Records, Smalltown Supersound og Rune Grammofon, for å høre hva de synes om den nye Spellemannkategorien.
- Dette er en usannsynlig dårlig idé, sier Pål Fidjestøl i Tellé Records.
- Det finnes riktignok ingen objektive kriterier for musikk, men en slik avgjørelse bekrefter at Spellemann er i ferd med å skjene kjapt og målrettet utover sidelinjen. Det er vanskelig å hoste opp kraftige nok karakteristikker; "bak mål" blir liksom for vennlig og ømt, tordner Fidjestøl.
- Spellemannsprisen er ukeblad-versjonen av musikkprisene
- Greit nok at elektronika er samtidsmusikk på lik linje med all annen musikk som lages i samtiden, så enkelte semantikere vil nok fryde seg. Samtidig er samtidsmusikken også en egen genre, så at elektronika skal være med å sloss om den samme statuetten som Arne Nordheim blir helt idiotisk.
Fidjestøl mistenker Spellemann-apparatet for å ha en helt bestemt agenda med denne avgjørelsen.
- Spellemann-ledelsen ser nok på elekronika som en marginal greie de ikke har greie på. Da er det lettvint å putte den i en eller annen tilfeldig pose, og heller omplassere utgivelser som blir populære nok til pop-kategorien. Så kan plater som havner litt utenfor mainstream få lov til å være usynlige i den mer obskure elektronika-genren. Jeg er nesten villig til å vedde en årslønn på at denne kategorien blir prioritet vekk i sendingen. Sæmund Fiskvik kommer lekende lett til å gå med på å gi ut denne prisen på ett eller annet talkshow i stedet. Det er lett å se hvordan Spellemannskommiteen og TV2 prioriterer - de som selger flest skiver, eller av en annen grunn anses for å være mest interessante for TV-publikum - får være med i sendingen, mens artister med mindre "tabloidverdi" får prisene sine under nyhetene og været.
- Når Spellemannprisen synker ned til å dele ut priser på TV2s Sone 2, har de blitt så TV-formaterte at de er i ferd med å miste det siste grann av seriøsitet. For meg bekrefter dette nok en gang at dette er en pris som er show for TV. Spellemannsprisen har dessverre gjort seg selv til ukeblad-versjonen av musikkprisene, heldigvis har vi Alarmprisen for de som vil ha litt saklig innhold, mener Fidjestøl.
Smalltown Supersound: - Meningsløst og ulogisk
Smalltown Supersounds Joakim Haugland er ikke mindre oppgitt over sammenslåingen.
- Dette er ganske meningsløst. Selv om mye abstrakt elektronisk musikk berører begge genrene, er det et hvert plateselskaps jobb å melde inn platene sine i riktig klasse. Det er uansett intet samsvar i at Rolf Wallin plutselig skulle konkurrere med Röyksopp eller Annie, det er helt på tur.
Haugland gjetter seg til at bakgrunnen for avgjørelsen er for få påmeldte plater, men synes det er ufornuftig å slå sammen så forskjellige musikkformer som elektronika og samtidsmusikk.
- Skal man først slå sammen kategorier, må man ta mer logiske grep enn dette. Selv om Jazzkammer, som gis ut på Smalltown Supersound, kan passe inn i begge kategoriene, er den min oppgave å sørge for at de blir meldt på i riktig genre. Generelt sett hadde det vel vært mer logisk å slå elektronika sammen med en av populærmusikkgenrene, og samtidsmusikk sammen med åpen klasse - men dette er selvfølgelig heller ikke noen god idé, synes Haugland:
- Hvis Spellemannprisen virkelig mener alvor med å slå sammen elektronika og samtidsmusikk, er de urettferdige mot begge genrene - bare for å gjøre det enkelt for seg selv.
Også Haugland mener en slik sammenslåing kan ha rot i den stramme TV-formateringen Spellemannprisen de senere årene har prøvd å passe inn i.
- Både samtidsmusikk og elektronika har tidligere vært skuffet unna som pauseinnslag, og når man i tillegg skal slå sammen to kategorier som bør bedømmes etter så vidt ulike kriterier, tar man verken genrene, utgivelsene eller musikken på alvor. Når alt er redusert til show, kan det faktisk være det samme med hele prisutdelingen. Så lenge Spellemannprisen fremdeles kriger med Alarm om kredibilitet, kan jeg ikke begripe at de vil drite seg ut på denne måten. Nå er det ingen tvil om at de kommer dårligere ut enn Alarm, sier Haugland.
Rune Grammofon: - De smale genrene er tydeligvis fritt vilt
Rune Grammofon er det norske selskapet som kanskje kommer nærmest et sammenslått elektronika- og samtidsmusikkbegrep, i hvert om man kaster et helhetlig blikk på katalogen deres. Det betyr ikke at Rune Kristoffersen er særlig mer fornøyd enn sine kolleger i Tellé og Smalltown Supersound.
- Jeg synes dette høres ut som særdeles dårlig ide. Kort og godt helt tullete, mener Kristoffersen. - Tidligere har jo eksperimentell elektronika og ambient musikk måttet konkurrere med rene dance-artister, noe som var ille nok. Å blande samtidsmusikkken inn i det hele gjør jo bare vondt verre.
Kristoffersen nøler ikke med å bruke uttrykk som "respektløst" om den nye Spellemannskategorien.
- Selv om Norge etter hvert er kjent for genre-overskridende musikk, er dette en helt meningsløs form for kategorisering. Elektronika og samtidsmuikk ligger altfor langt fra hverandre - det er som om man skulle blande sammen kategoriene "Jazz" og "Rock", bare fordi noen artister opererer i begge leire. Jeg skjønner at det er grenser for hvor mange priser man kan ha, men dette virker mildt sagt ikke som noen god løsning. Men egentlig overrasker det ikke. Vi ser hele tiden hvordan selskaper, presse og forhandlerledd presses til en mer og mer åpenbar kommersialisering, noe som selvsagt går ut over mangfoldet. Det var kanskje ikke noe annet å vente enn et utspill som dette.
- Dette er nok et uforståelig utspill fra Spellemannprisen som føyer seg inn i rekken av tidligere merksnodigheter, som viser at de smalere sjangere er fritt vilt og ikke lenger blir tatt på alvor, avslutter Kristoffersen.
