Akkordeonist Frode Haltli, som selv vant Spellemannpris for 2002, er en av mange som har latt seg provosere av Spellemann-komiteens hang til sammenslåing av musikalske kategorier. - Ved å slå sammen elektronika og samtidsmusikk i én klasse utelukker man i år det meste av all samtidsmusikk, og da først og fremst den musikken som nålevende komponister skriver for akustiske instrumenter, mener Haltli. Han påpeker også viktigheten av at også smale genre får vise seg fram også for lørdags-TV-publikummet. - Barn og unge bør få oppleve andre musikalske forbilder enn de man uansett ser og hører i norsk media hver eneste dag resten av året. Derfor bør samtidsmusikk igjen få en egen klasse i Spellemannprisen, skriver Haltli.
Av Frode Haltli, musiker
Spellemannprisen 2004 har fått en ny klasse: Elektronika/samtidsmusikk.
...og de nominerte er: Biosphere, Lasse Marhaug, Lars Horntveth og Deathprod!
Knut Værnes, formann i Spellemannkomitéen, er også jazzgitarist og direktør for et lite, uavhengig plateselskap. Han vet sikkert bedre enn de fleste av oss hvordan Spellemann-showet presses mot et mer kommersielt format for hvert år. Likevel er det han som har fått jobben å forklare hvorfor samtidsmusikken er forsvunnet fra Spellemannprisen: "Vi tenkte dette ville løfte elektronika inn i et større miljø, og at samtidsmusikken ville bli oppfattet som mer kontemporær", sier han. Dette kan i beste fall sies å være en særs naiv uttalelse, men jeg tviler egentlig på at Knut Værnes tror på det han selv sier.
I 1998 ble Arne Nordheims musikk remixet av Geir «Biosphere» Jenssen og Helge «Deathprod» Sten. Fra å være et samtidsmusikk-ikon alle visste om, ble plutselig Arne Nordheim en hipster. Dette ble et løft både for norsk samtidsmusikk og elektronika. Det pussige ved årets nominasjoner i elektronika/samtidsmusikk-klassen er at både Biosphere og Deathprod er blant de nominerte, mens verken Arne Nordheim eller andre av hans
komponistkolleger er å finne på nominerte CD-utgivelser. Man kan saktens si at musikken til både Deathprod og Lasse Marhaug, som også er nominert, har mye med med samtidsmusikk å gjøre, men ved å slå sammen elektronika og samtidsmusikk i en klasse utelukker man i år det meste av all samtidsmusikk, og da først og fremst den musikken som nålevende komponister skriver for akustiske instrumenter.
Fiolinist Lars-Erik ter Jung og gitarist Thomas Kjekstads 'Twitter Machine', slagverker Eirik Raudes 'I Ching', Håkon Thelins solo bass-CD eller MiN-ensemblets 'Party Music'. Listen kunne vært gjort mye lengre over
viktige samtidsmusikkutgivelser fra 2004 som ikke er øynet en sjanse i nominasjonsprosessen. Dette er gode og interessante CD'er, påkostede kvalitetsprodukter, som dokumenterer komponisters livsverk og norske musikeres iherdige jobbing over lang tid.
Samtidsmusikken lider ingen nød. Vi som holder på med denne musikken har en internasjonal arena, også her i Norge øker interessen, se bare på Ultima-festivalen! Men likevel; samtidsmusikken burde ha en selvskreven plass i Spellemann-showet. Det er nødvendig for en smal men viktig sjanger å få vise seg fram også for lørdags-TV-publikummet, for barn og unge som søker andre musikalske forbilder enn de man uansett ser og hører i norsk media hver eneste dag resten av året.
Derfor bør samtidsmusikk igjen få en egen klasse i Spellemannprisen.
Haltli mottok Spellemannprisen 2002 i klassen for samtidsmusikk for sin CD "Looking on Darkness" (ECM New Series/Grappa).
