Kerrs Pink

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006051613530463137560

Progressivt rockeband fra Trømborg, Mysen, i det indre av Østfold. Gruppens forløper – Memories – så dagens lys i 1972, og ble startet av bl.a. Jostein Hansen (gitar). I 1973 tok de navnet Cash Pink. Året etter ankom Harald Lytomt (gitar). Med forbilder som Wishbone Ash, Camel og Uriah Heep var det ikke bare enkelt å kombinere ambisjoner med folks musikkønsker på spillestedene, så i livesammenheng måtte de spe på med en liten dose ►Gluntan o.l. Av hjerte var de imidlertid progrockere, etter eget sigende utøvende i «pottitt-prog». Etter en del utskiftninger – Per Frydenlund (Hot Club de Norvège) var f.eks. innom – fant Hansen sin plass bak bassen, og gruppen fant sin stil, med selvkomponert materiale, og gikk fra å være et spesielt danseband til å holde konserter. Den største av de første var oppvarmingsjobb for ►Høst i mai 1978. Året etter entret de scenen på Chateau Neuf.

I 1979 kom den første singlen «Kong Edvardt»/«Feberlåten», og i 1980 LP-debuten Kerrs Pink. I tillegg til Wishbone Ash var også Focus og ►Popol Ace, bandnavn som ble trukket frem i anmeldelsene. Til tross for at Kerrs Pink har holdt på i over tredve år, og er kjent i prog-kretser verden over, har de vært en godt bevart hemmelighet her hjemme. Allerede på begynnelsen av 90-tallet ble de oppdaget av den franske prog-labelen Muséa, som siden har gjenutgitt de første platene på CD, og distribuert dem til samtlige verdensdeler.

Per 2002 besto bandet foruten Hansen og Lytomt av Lasse Johansen (keyboards), Knut Lie (eks Høst) (trommer), Freddy Ruud (keyboards) og Lasse Tanderø (sang, perkusjon). Fra midten av 90-tallet og fremover var det lite livespilling – det begrenset seg til 5–6 jobber i Indre Østfold, men på 70- og 80-tallet var bandet å høre og se over store deler av Sør-Norge. I hjemfylket var de også pådrivere i det musikalske miljøet, f.eks. som initiativtakere til Trømborg Festivalen og ved å drive sitt eget platemerke.

Kerrs Pink var med på samleplatene Jomfrutur (Pottittskiver, 1982), Seven Days Of A Life (Muséa, 1993), Le Meilleur Du Rock Progressif Européen (Muséa, 1995), The Alien Killer Orange (Briskeby Records, 1997) og Norske band i hus og hytte (Tarkus Mag., 2002).
 

Relaterte bedrifter:
Kerrs Pink (Utøverinstitusjoner\Band)