Rolf, Ernst

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052213393088093385

Ernst Ragnar Johansson, vise- og kuplettsanger, revyartist og revydirektør, 20.01.1891–25.12.1932, født i Falun i Sverige. Ernst Rolf var svensk, men kan med rette kalles skandinav. Som underholder hadde han en enestående posisjon i Skandinavia, og var like populær overalt hvor han opptrådte. Han innså tidlig at det var artist han ville bli, og i 1907 fikk han engasjement hos Axel Engdahl på Folkteatern i Gøteborg. I 1908 tok han navnet Ernst Rolf, og fremsto som bondekomiker. I 1911 var han på Hjorten i Trondheim, med stor suksess. Nå begynte han å legge av seg sin dalainspirerte scenestil, og fremsto med mer moderne revykupletter og i elegante scenekostymer. Han innledet en omfattende turnévirksomhet, og i Kristiania opptrådte han på ►Bokken Lassons Chat Noir. I 1917 kom han til Stockholm med Fenix-kabareten, der han bl.a. sang «Mitt svermeri». Han startet eget grammofonselskap og eget musikkforlag, og engasjerte både norske og svenske komponister og tekstforfattere til å lage viser og slagere.

Da han i 1919 flyttet sin kabaret til Oslo, ble han første kvelden møtt med en 10 minutters lang entréapplaus. 20-årene ble en sammenhengende revysuksess. Innvendinger om at enkelte av revyene manglet en rød tråd, ble etterfulgt av «men hva skal man med en rød tråd når man har Ernst Rolf!». Revyene ble mer og mer påkostete, og revyen «Fra Karl Johan til Lykkeland» på Casino Teater i 1923 ble en av de største hendelser i nordisk revyhistorie.

Lykkelandrevyen ble spilt 384 ganger, og var på turné i 1924. Den udødelige «Bättre och bättre dag för dag» er fra denne revyen. Rolf debuterte som filmskuespiller i 1919 i filmen Åh, i morgon kveld. Platekarrieren startet med «Mutters guitar» i 1910, og fortsatte med innspillinger helt frem til hans død. I 1928 satte han opp en jubileumsrevy som ble spilt både på Cirkus i Stockholm og i København. I 1930 reiste han til Hollywood, der han ble engasjert i revyfilmen Paramount On Parade og skrev kontrakt på to langfilmer som det imidlertid ikke ble noe av. I 1930 var det klart for sommerrevy på China i Stockholm, en revy som også ble spilt i 1931. Dagen før julaften i 1932 spilte han inn filmen Gott nytt år!. Den skulle vises på nyttårsdagen, men slik ble det ikke. På julaften, i deprimert tilstand, hoppet han ut i vannet ved sommervillaen på Lidingö, tok seg opp igjen ved egen hjelp, men døde på sykehuset på kvelden 1. juledag. Hele Norden var i sorg.

Som person var Ernst Rolf full av uberegnelige og muntre innfall. Det kunne skifte fra strålende sol til lyn og torden. Som sjarmør og underholder var han et geni, men noen økonom var han ikke. Revyer kunne gå med underskudd til tross for bare fulle hus. Han satte opp 24 revyer i løpet av 13 år, og opptrådte alltid i kjole og hvitt – noe publikum forlangte. Typene var gjennom årene mange: bondegutten, rekrutten, sjømannen og rallaren. Men mest av alt huskes han i gallaantrekk med chapeauclacque.

Ernst Rolf giftet seg med Solveig Berntzen (►Tutta Rolf) i 1930, etter å ha truffet henne mens han var engasjert på Casino Teater i 1928. Dette var hans tredje ekteskap. Hun skulle snart bli Rolfs «leading lady» bare 22 år gammel, med store roller både på scenen og senere innen filmen.

Det er lett også i ettertid å se hvilken påvirkning Rolf hadde som underholdningsartist. Han gledet sitt publikum i år etter år, og publikum var paralysert av den blendende artisten. Med en lyrisk sjarm sang han sine viser, og ingen kunne ta fra publikum gleden ved å oppleve ham, og i ettertid minnet om en tid og en artist som mange mener ikke har hatt sin likemann i underholdningslivet.

Han hadde nærmest et klarsyn når det gjaldt å bedømme en ny komposisjons virkning på publikum allerede før den ble lansert. Med en sterk innlevelse i stoffet han foredro, ble hans platesuksesser helt enestående i grammofonhistorien. Mange av visene er like populære den dag i dag.

Det finnes ca. 1200 forskjellige Ernst Rolf-viser, og en del av dem skrev han selv. Ernst Rolfs plateinnspillinger omfatter 851 titler for en lang rekke plateselskaper og platemerker. Først og fremst var han Odeon-artist, men det ble også mange innspillinger for Consert Record Gramophone/HMV, Pathé, Beka og Rolf Winner Succès. Diskografien av Ernst Rolfs innspillinger ble gitt ut av Arkivet för ljud och bild i 1970 og i utvidet utgave i 1991 (Karleric Liliedahl og Bjørn Englund). Rekken over storslagere er lang. Blant de mest kjente finner vi «Bätre och bätre dag för dag», «Grabben me chokla’ i», «Mitt svärmeri», «Barndomshemmet», «Svinnsta skär», «Jag er ute när gumman min är inne», «Ju mer vi är tilsammans», «Se farfar dansar gammalvals», «Det är kvinnan bakom alt», «Från Frisco til Cap», «I Honolulu» og «Min vår är din vår». En han selv likte svært godt, var «Fiolen sörger for mig» – melodien var «On The Sunny Side Of The Street» og teksten av Finn Bø, sunget inn for Odeon i 1931. Ernst Rolf-entusiaster kan i dag reise til Falun og få innblikk i hans liv og karriere. I 1985 ble hans hjem åpnet som museum. Det er skrevet flere bøker om Ernst Rolf, den mest omfattende er Ernst Rolf (1968) av Uno Ericson.
 

Relaterte personer:
Ernst Rolf, Artist