Vazelina Bilopphøggers

http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006053015235140591897

Rocke- og showband fra Gjøvik, startet i romjulen 1979. Vazelina Bilopphøggers har gitt nytt liv til 50-tallsrocken ved hjelp av humor, norske tekster og et nøye gjennomført image. Gruppen har klart å gjøre bygdetullinger fra Oppland til ikoner for hele det norske folk. På mesterlig vis klarer Vazelina Bilopphøggers å beholde det fonetiske i de originale engelske tekstene, og likevel overføre dem til norske forhold. «Ferry Cross The Mersey» blir til «Ferje over Mjøsa», som om det er det naturligste av verden.

Arnulf Paulsen etablerte i 1973 sitt eget firma, Vazelina Bilopphøggeri. Her ble gruppen Vazelina Bilopphøggers dannet julen 1979, etter at Eldar Vågan oppdaget et trommesett fra 1953 på bakrommet. Vågan hadde tidligere samme år deltatt i det første NM i rock i 1979 med det humoristiske rockebandet Baiage fra Gjøvik. De øvrige medlemmene i Baiage var Henning Hoel (gitar), Hallgeir Brumoen (vokal), Jan Erik Dammerud (piano), Bjørn Berg (bass) og Bjørnulf Dyrud (trommer). Baiage plassere seg ikke i konkurransen, men pådro seg publikums undring for sitt snåle sceneshow. Etter Baiage-perioden tok Vågan seg jobb hos «Høgger’n» Paulsen. Det nye bandet stilte opp på distriktsuttakelsen til NM i rock i 1980, og gikk av med seieren. I landsfinalen i Trondheim ble gruppen uplassert, men deres innsats var såpass god (eller aparte, alt ettersom) at det resulterte i platekontrakt.

Bandet besto på denne tiden av Eldar Vågan (gitar), Arnulf Paulsen (trommer), Bjørn Berg (vokal) og Torbjørn Nicolaysen (bass), samt koret Vrakpant bestående av Jan Einar Johnsen og Bjørn Bogetvedt. Singlen «Gi meg fri ikveld»/«Bilopphøggerboogie» ble sendt ut sommeren 1980, og begge sangene gjorde stor suksess på Norsktoppen. Albumet 24 timers service fulgte samme høst. Platen besto hovedsakelig av kjente rockelåter fra 50- og 60-tallet, tilsatt norske tekster av Eldar Vågan og produsent Jan Paulsen. Denne oppskriften ble brukt på de fleste etterfølgende album, godt supplert av originalt materiale komponert av Vågan.

Suksessen med 24 timers service gjorde at Vazelina Bilopphøggers kunne satse profesjonelt. Dette førte imidlertid til at tre medlemmer sluttet, og to nye kom til: Viggo Sandvik Hansen (vokal, trompet) erstattet Bjørn Berg, mens Rune Endal (bass, vokal) kom inn i stedet for Torbjørn Nicolaysen. Jan Einar Johnsen ble alene igjen i koret Vrakpant, men supplerte til gjengjeld med orgel og trompet.

Med god hjelp fra studiomusikere som Lasse Hafreager, Trond Eliassen, Per Kolstad, Svein Dag Hauge, ►Ingrid Bjørnov, ►Reidar Larsen, ►Marius Müller, Per Hillestad, Thor Andreassen, Bjørn Jensen, Alfred Janson og Henryk Lysiak ble nye plater spilt inn på løpende bånd gjennom hele 80-tallet. Produsenter var Jan Paulsen, Nils Bjarne Kvam, Per Sveinson og Eldar Vågan. Innspillinger ble også gjort i London (til Blå lys) og Nashville (til Fem fyrer med ved), og blant de celebre gjestene som deltok var Bo Diddley, The Jordanaires og Johnny & The Roccos. Hver eneste nye plate resulterte i høye salgstall og dertil hørende trofeer.

Innimellom egne produksjoner rakk to av medlemmene å lage plater på egen hånd. Eldar Vågans produktivitet som tekstforfatter resulterte i Trøbbel (1982) og En herre med bart (1985), og han leverte tegninger til to visebøker av ►Øystein Sunde. Mange av hans finurlige tegninger kan også nytes på enkelte av plateomslagene til Vazelina Bilopphøggers. Viggo Sandvik Hansen gikk tilbake til sine røtter med en samling ►Alf Prøysen-viser; Æille har et syskenbån på Gjøvik. På sin neste soloplate, Fisking i Valdres (1988), hadde han fjernet Hansen fra navnet sitt. Tittelkuttet «Fisking i Valdres» ble hans mest kjente innspilling på egen hånd, med Hege Schøyen som en mildt sagt hissig kone. Produsent var Philip A. Kruse.

Plateproduksjonen avtok på 90-tallet, noe som hadde sammenheng med at Vazelina Bilopphøggers ble stadig mer aktive på revyfronten. Dette startet med en opptreden som «Snekkersvekara» i ►Alf Prøysens Trost i taklampa, som ble satt opp på Det Norske Teatret i 1985. Året etter hadde gruppen sitt første sommershow i Tønsberg sammen med Hege Schøyen og Øystein Sunde (Lufta er for alle), og deretter gikk turen til Chat Noir. Nye show fulgte med bl.a. ►Maj Britt Andersen, Pia Borgli, Marianne Krogness og Nils Vogt.

Høsten 1990 valgte Rune Endal å gi seg i Vazelina Bilopphøggers for å konsentrere seg om sitt eget bluesband. Han ble også redaktør for magasinet Blues News, organet for Norsk Blues Union. Vazelina valgte å fortsette som kvartett, mens de på plate hentet inn Terje Methi (fra ►Popol Ace) på bass. 11 år uten kvinnfolk (1992) var en tragikomisk historie fra bygda, mens Rock-a-Doodle (1993) var musikk til animasjonsfilmen av samme navn. I anledning av 15-årsjubileet ble samlingen Gammel Oppland sendt ut like før jul i 1994. Fire av de 27 kuttene var nye låter.

Et nytt marked åpnet seg for Vazelina Bilopphøggers da TV2 søkte etter nye ideer etter suksessen med The Julekalender. Eldar Vågan, Viggo Sandvik og Alf Tande-Petersen laget et manus som falt i smak, og 24 episoder ble spilt inn i den gamle Fred. Olsen-hangaren på Fornebu. I desember 2000 rullet Vazelina Hjulkalender over TV-skjermen, og TV2 kunne notere seg ny adventssuksess: 800 000 seere hver kveld. Suksessen med Hjulkalender gjorde at Eldar Vågan ble etterspurt til andre TV-serier, i første omgang Karl & co på TV2.

Nytt show med nye sanger ble fremført sommeren 2002. Deretter gikk gruppen i gang med planleggingen av sitt første juleshow, fremført sammen med Maj Britt Andersen. Mens gruppen hadde en ny tenkepause, gikk Hjulkalender i reprise på TV2 julen 2003.


 

Relaterte bedrifter:
Vazelina Bilopphøggers (Utøverinstitusjoner\Band)
Relaterte artikler:
04.08.2008 Reisebrev fra Storås - II