FRA INNSIDEN: - De fleste byer i Norge med respekt for seg selv har jazzklubb, viseklubb, rockeklubb og studentkro. De er ofte på forskjellige plasser, men har arrangementer på de samme dagene, skriver Bugge Wesseltoft i denne utgaven av Fra innsiden, og slår et slag for "blandingsklubbene". - Vi vil ha veldrevne musikklubber som jevnlig arrangerer konserter på et profesjonelt nivå og med en fungerende økonomi. For å få til dette må musikksjangerne slå seg sammen og lage ett FELLES spillested i byene i Norge.
Av Bugge Wesseltoft
”Blir nok lite publikum i kveld, dessverre… annen konsert borte på studentkroa ...”
”... bluesklubben har dessverre også arrangement i kveld ...”
”E det fra Rikskonsertan? Det kjem ikkje noe folk i kveld…”
”..vi hadde dessverre ikke penger til annonsering av konserten..”
Er du omreisende musiker i Norge har du garantert hørt dette.
De fleste byer i Norge med respekt for seg selv har jazzklubb, viseklubb, rockeklubb og studentkro. De er ofte på forskjellige plasser, men har arrangementer på de samme dagene.
Som jazzmusiker har jeg spilt konserter på pizzakroer, veikroer, studentkroer, hotelldiskoteker, puber, og Gud vet hvor. Med vekslende teknisk standard og vekslende publikumsbesøk.
Norske musikkarrangementer drives i all hovedsak av entusiaster og idealister. Av den glade vennegjengen som vil arrangere bra musikk på stedet sitt. Men vennegjengen tynnes fort ut når fredagskveldene går med til anskaffelse av lydanlegg, bæring og oppsett, kravstore musikere, kjøring, og ofte underskudd.
Etter noen år dør entusiasmen, oppslutningen og klubben ut.
Denne artikkel er ikke på noen måte skrevet for å henge ut lokale arrangører. De gjør en kjempejobb!
Men de sliter med ressursene.
Norsk rytmisk musikkliv er basert på 10 % finansiell støtte og 90 % frivillighet. Støttepengene smøres tynt ut til mange.
Hvorfor er det viktig med konserter rundt om i Norge, og hvordan bør det bli organisert?
Viktigst slik jeg ser det er å hjelpe fram gode lokale musikkmiljøer, derav gode musikere, band, artister og de nye generasjonene som er en viktig tilvekst til norsk musikkliv.
Mye av den norske musikken som får stor anerkjennelse i og utenfor Norge kommer ikke fra Oslo.
Det er elektronisk musikk fra Tromsø og Bergen.
Jazz fra Sunnmøre og Trondheim.
Black metal fra Notodden, og folkemusikk fra diverse steder i Norge.
Vi bør være stolte av og satse mye mer på slike miljøer.
Spillestedene er også musikernes viktigste arbeidsplass og det beste sted å nå et publikum.
Man får aldri et så dedikert publikum som de som får en stor konsertopplevelse!
Vi vil ha veldrevne musikklubber som jevnlig arrangerer konserter på et profesjonelt nivå og med en fungerende økonomi.
For å få til dette må musikksjangerne slå seg sammen og lage ett FELLES spillested i byene i Norge. Der kan entusiaster fra alle sjangre være med å arrangere og promovere ”sine” konserter.
Norsk musikk er kjent for eksperimenterende sjangerblandinger. Dagens publikum hører på, og er interessert i, mange forskjellige stilarter.
Som et eksempel er moderne klassisk musikk en stor inspirasjonskilde for mange artister innen mer populære sjangre som elektronika, rap, pop og rock.
Samtidig er denne sjangeren omtrent usynlig for vanlige folk gjennom spillesteder og media.
Man skal ikke undervurdere publikum, og jeg vet at mange ønsker, og sikkert også vil få kick av, å oppleve nye og ukjente stilarter.
Større byer som Oslo og Bergen klarer fint å ha sjangerorienterte spillesteder, men overalt ellers må det samarbeid og fellestenking til for å nå målet om at musikerne regelemessig kan få turnere og presentere musikken sin, få jevne inntekter, og gi et bra tilbud til publikum rundt om i Norge.
Ett spillested på hvert sted, med et bredt repertoar, vil bidra enormt til mangfold i musikklivet.
Det vil komme alle til gode; både kommende og profesjonelle musikere, publikum, og det lokale musikkmiljø.
Jeg har hatt mine beste klubbkonserter på slike ”blandingsklubber”.
Hvorfor skal skattebetalerne støtte dette, spør kanskje noen.
Jeg gjentar mitt mantra: Norge er et for lite land til å leve av kunst. Skal vi ha en egenartet kunstscene må det støtte til.
Bugge Wesseltoft er jazzmusiker og komponist, og startet blant annet New Conception of Jazz på midten av 1990-tallet. Wesseltoft er grunnlegger av og kunstnerisk ansvarlig for Jazzland Recordings, og er nestleder i Norsk jazzforums styre for perioden 2007 - 2009.
