DEBATTINNLEGG: - I ettertid tror jeg ikke det var så nødvendig med NKF, NOPA og Dramatikerforbundets operastunt i sammenheng med åpningen. Det er bedre å kommunisere denne form for kompliserte problemstillinger innad i maktstrukturene; det vil si til stortingsrepresentantene og til de innflytelsesrike byråkratene i Kultur- og kirkedepartementet. Det skriver komponist Dagfinn Koch i dette innlegget, og mener vi i ettertid vil se med milde øyne på "sviskekomplottet" som erstatter Gisle Kverndokks utsatte åpningsforestilling.
Av Dagfinn Koch, komponist
Så det er sagt: Det er skandaløst at Den Norske Opera & Ballett ikke klarte å gjennomføre åpningsforestillingen med Kverndokks "Jorden rundt på 80 dager". Det samme gjelder skrinleggelsen av Vaage og Søderlinds operaer. Men det er mulig at vi i ettertid - når det først gikk så galt som det gikk, vil se med mildere øyne på sviskekomplottet det endte med. Det inntrykket "folk flest" vil sitte igjen med er at opera er like inkluderende som den lørdagsunderholdningen som de kjenner seg igjen i på TV. Den nye ledelsen vil på bakgrunn av Simensens kritikkverdige åpningsgalla paradoksalt nok få arbeidsro til å kunne skape den arena som Norge, som en aspirerende kulturnasjon, så sårt trenger. Når det etterhvert oppstår kritikk mot Den Norske Opera & Ballett fra selvoppnevnte representanter for “folk flest”, er det bare å vis til åpningsforestillingen.
Bjørn Simensen har gjort sine etterfølgere en stor tjeneste. Han har utad redusert operaens oppgave til være et sted for “folk flest”. Med utendørs ølservering på Norges mest eksklusive lekter kommuniserer Den Norske Opera & Ballett at den er til for “alle”. Alle kan bokstavelig talt tråkke på “finkulturen” mens de slurper i seg halvliterne. Og det skal vi som er opptatt av samtidsopera være glade for.
Det er usedvanlig vanskelig å formidle budskapet om at vi har opera og ballett fordi at det har en verdi i seg selv. For de fleste er bibliotekenes oppgave ikke å bevare og pleie vår kultur, men et sted man kan låne bøker. Universitetene er på samme måte til for “meg” i egenskap av “skole”, ikke fordi det drives forskning og utvikling. Gud forby hvis det skulle komme for en dag at sangere, dansere og musikere faktisk tilbringer mesteparten av tiden de har til rådighet med å øve.
I ettertid tror jeg ikke det var så nødvendig med NKF, NOPA og Dramatikerforbundets operastunt i sammenheng med åpningen. Det er bedre å kommunisere denne form for kompliserte problemstillinger innad i maktstrukturene; det vil si til stortingsrepresentantene og til de innflytelsesrike byråkratene i Kultur- og kirkedepartementet. At det er høyt skolerte komponister som skaper opera, lar seg ikke kommunisere utad i massemedienes innskrenkede virkelighetsbeskrivelse.
Den Norske Opera & Balletts åpningsgalla er med på å bekrefte illusjonen om at alle kan, og at alle som vil kan delta. Og da i form av en deltagelse som egentlig ikke krever noe av dem; det er følelsen av å ha deltatt uten å ha gjort noe, som ønskes bekreftet.
