FRA INNSIDEN: - Snart kommer resultatet av den store levekårsundersøkelsen satt i gang på initiativ av Regjeringen. Jeg kan garantere at rytmiske musikere kommer svært dårlig ut. En undersøkelse som ble gjennomført for jazzmusikere for to år siden viste en gjennomsnittlig årsinntekt på 126.000 kr. Jeg kan ikke tenke meg at musikere i de andre rytmiske genrene tjener noe mer. Bugge Wesseltoft taler den rytmiske musikerens sak i denne utgaven av spalten Fra Innsiden.
Av Bugge Wesseltoft
Jeg våger å påstå at rytmiske musikere er kunstens stebarn.
Av 220 arbeidsstipend utdelt i 2007 gikk bare 18 til rytmiske musikere. Av ca. 1500 faste musikerstillinger i Norge er så å si 100% orkesterstillinger innen klassisk musikk. Av 200 distriktsmusikerstillinger er ca. 5 tildelt rytmiske musikere.
Når rytmisk musikk består av pop, rock, jazz, vise, elektronisk og folkemusikk m.m. er det lett å se at dette blir en skjev fordeling.
Nesten alle profesjonelle rytmiske musikere er næringsdrivende med alt det kreves av dokumentasjon på fradrag og konsertvirksomhet overfor skattemyndighetene.
Som næringsdrivende har man ikke de samme muligheter innenfor pensjon, sykefravær og permisjonsmuligheter som fast ansatte.
Mer tid, men mer penger?
Det er mange steder å søke støtte (for mange..?). Selv ikke jeg vet om alle, og en rytmisk musiker kan bruke mye av tiden sin på søknadskriving for å få person- og prosjektøkonomien til å gå rundt.
Trenden hos søknadsinstitusjonene er at det gis lite til mange. Mest sannsynlig fordi totalsummen er for liten men også fordi så mange som mulig skal hjelpes.
Amatører som profesjonelle.
Er dette lurt?
Med så lave tildelinger blir mange prosjekter dessverre ikke realisert og pengene blir liggende i lang tid uten å komme andre til gode.
Det mye omtalte Løkenutvalget har som mål å frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet La oss håpe at de frigjorte ressursene ikke bare dreier seg om mer tid til kunst da antall søkeinstitusjoner går ned, men også mer penger.
Lokalt
Hva med eksempelvis åremålsstillinger, arbeidsstipender, bandstipender, prosjektstøtte med varighet 3-10 år og undervisningsstillinger for rytmiske musikere?
Skal man overhodet ha mulighet til å leve av rytmisk musikk må man helst bo i Oslo (til nød Trondheim, Bergen). Det vil bety enormt for lokal kultur og tilvekst med livsmuligheter for profesjonelle musikere i distriktene, så som stipender, undervisning og åremålsstillinger med distriktstilknytning, og enklere lønnsinnberetning, diettsatser, pensjons- og permisjonsmuligheter.
Eller hva med en regional ”Musikerpool” med arbeidsgiveransvar i forhold til pensjon og arbeidsavgift?
Internasjonalt
Mye av norsk rytmisk musikkliv består av det Norge ønsker å vise seg frem som internasjonalt: Særpreget, innovativt, kredibelt og med et svært oppegående og engasjert publikum.
Det er nok å nevne elektronisk musikk, black metal og jazz.
Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet er i ferd med å forstå dette, men hvor er næringslivet?
Norsk nisjemusikk bør være glitrende i et profileringsøyemed, også i ”den gode saks” hensikt.
Det er livsviktig for norsk rytmisk musikk å få vise seg fram internasjonalt. Norge er og blir for lite.
Et løft for det rytmiske
Det er forøvrig interessant at når norske teateroppsetninger eller klassiske musikkensembler drar på turné er honorarer og dietter en selvfølge.
Når rytmisk musikk drar på turne er det en selvfølge at det ikke gis støtte til honorarer og dietter.
De fleste er enig i viktigheten av å støtte norsk kulturliv.
Spørsmålet er hvordan å gjøre det på best mulig måte for det rytmiske feltet, for vilkårene er for dårlige for rytmiske musikere!
Jeg gjentar mitt mantra: Norge er et for lite land til å leve av kunst. Skal vi ha en egenartet norsk kunstscene må det støtte til.
Bugge Wesseltoft er jazzmusiker og komponist, og startet blant annet New Conception of Jazz på midten av 1990-tallet. Wesseltoft er grunnlegger av og kunstnerisk ansvarlig for Jazzland Recordings, og er nestleder i Norsk jazzforums styre for perioden 2007 - 2009.
