FRA INNSIDEN: Bugge Wesseltoft har en visjon for musikk-Norge, og det er at kreftene utenfor de store byene slår seg sammen og skaper regionale multifunksjonelle kunst- og kulturhus. Her utdyper han hvorfor dette vil komme både musikere og publikum til gode. - Jeg oppfatter det som et problem i Norge i dag at det er en slags usynlig terskel for å gå på kulturarrangementer, skriver Wesseltoft i denne ukens Fra Innsiden.
Av Bugge Wesseltoft
Her er min visjon for et fremtidig musikk-Norge:
Rytmisk musikk og beslekta slås sammen. Med bakgrunn i mye interaksjon og samarbeid på tvers av alle musikkstiler, og et stadig mer sjangerfritt publikum, går musikkarrangører sammen om felles spillesteder i byer i Norge.
Dette er profesjonelt drevne spillesteder der de lokale musikkorganisasjonene kurerer hver sine kvelder. På disse stedene er det daglig kafédrift, øvingslokaler, workshops, to scener - en liten og en stor med flerbruksmuligheter (dans, kino, teater etc.) - og en fin blanding av kjente og lokale artister i alle aldersgrupper, musikkstiler og etnisiteter.
På stedet er opptil fem åremålsstilinger. Disse skal bli gitt muligheten til å jobbe fulltid med kunsten sin, være inspiratorer og igangsettere av prosjekter i byen.
Usynlig terskel
I tillegg er det en kunstkuratorstilling på disse spillestedene som jobber for den gode sak: Å få ALLE typer mennesker til å komme på kulturarrangementer.
Jeg oppfatter det som et problem i Norge i dag at det er en slags usynlig terskel for å gå på kulturarrangementer.
Dette har skapt en slags "fiendlighet" mot såkalt "finkultur", noe som er svært trist og enda mer misforstått. Alle mennesker uansett bakgrunn vil kunne få store opplevelser av kunst uten å nødvendigvis måtte "forstå".
Disse stedene bør slås sammen i regioner der det er samarbeid omkring turneer, spilleplaner og spilledager. Dette vil hjelpe et annet stort problem i musikk-Norge i dag: Det er nesten umulig å få til turneer.
Med bare Oslo og kanskje ti andre steder å spille i løpet av et år, blir det for få konserter til et OK livsgrunnlag. Klubbkonserter er musikeres viktigste inntektskilde og det beste stedet å få vist frem seg og musikken sin.
Dette må prioriteres!
Innkjøp og næring
Norske plateselskaper gis støtte på lik linje med for eksempel bokforlag. Innkjøpsordningen bør økes betraktelig og det må bli en bedre forståelse for blandingen av næring og kunst i musikken. For uten velfungerende plateselskaper vil det ikke bli gitt ut norsk musikk.
Eksportstøtten til norsk musikk økes betraktelig. Alle signaler viser at dette vil skje, men et viktig spørsmål blir hvordan vi bruker støtten.
Det har vært en del eksempler på at det sendes norsk musikk "gratis" ut i verden. Dette hjelper verken oss eller lokale musikere der vi ankommer, fordi de lokale på sin side må gå ned i lønn for å konkurrere.
Hjelp til reiseutgifter bør være viktigste støtte, og det bør også hjelpes frem en norsk managerstand. Det er disse som vil kunne bygge viktige og langsiktige nettverk for gjensidig utveksling av musikk.
Her kommer også begrepet næring og kunst inn og vi må tåle tanken på at det skal kunne være profittmuligheter i musikk.
I framtiden forstår kanskje også næringslivet verdien i det kredible publikummet norsk rytmisk musikk har internasjonalt (Notch, norsk-kinesisk rytmisk musikkfestival ble kåret til fjerde beste kulturarrangement i Beijing av magasinet TimeOutBeijing i 2006) og i min visjon blir næringslivet med som drahjelp for norske artister utenfor Norge.
Teleselskapene legger på en avgift på nett-trafikk som går tilbake til kunstlivet. Det er et faktum at store deler av dagens nettrafikk er ulovlig nedlasting av åndsverk der ingen betaler.
Dette er en økonomisk katastrofe for kunstnere, men det er også synd for teleselskapene som med dagens teknologi kan tilby og tjene penger på nettopp formidling av kunst, film, musikk, konserter, teater, osv.
Jeg avslutter med mitt mantra: Norge er et for lite land til å leve av kunst. Skal vi ha en egenarta norsk kunstscene må det støtte til.
Bugge Wesseltoft er jazzmusiker og komponist, og startet blant annet New Conception of Jazz på midten av 1990-tallet. Wesseltoft er grunnlegger av og kunstnerisk ansvarlig for Jazzland Recordings, og er nestleder i Norsk jazzforums styre for perioden 2007 - 2009.
