INTERVJU: Happy Days møter kritikk for kjønnsfordelingen ved årets festival. Komponist og musiker Maja Ratkje og pianist Else Olsen Storesund mener kjønnsfordelingen var påfallende i negativ retning. Ratkje spør om festivalen har en antifeministisk agenda, Storesund mener det er en prestasjon å unngå kvinnelige utøvere. - Når det gjelder å velge ut enkeltstykker i en festival må vi til syvende og sist gå for det vi brenner for, og det som er mest interessant i den konkrete sammenhengen, sier kunstnerisk leder i Happy Days Trond Reinholdtsen.
Av Carl Kristian Johansen
Komponist og musiker Maja Ratkje gjorde en navneopptelling basert på årets Happy Days-program. I lederteksten til kunstnerisk leder Trond Reinholdtsen er det nevnt 17 menn og én kvinne, i det øvrige programmet til Happy Days fant Ratkje 92 manns- og ti kvinnenavn.
- Dette kan ikke bortforklares med at man velger kvalitet framfor kjønn. Har Happy Days en antifeministisk agenda her, spør Ratkje.
Ved paneldebatten som innledet festivalen fredag kunne man på forhånd finne utelukkende mannlige deltagere som skulle belyse årets festivaltema, nemlig sinne.
- Først tenkte jeg at det var en fin spredning av journalister, komponister og billedkunstnere i panelet, så la jeg merke til at det ikke var kvinner der. 14 av 14 navn var menn. Jeg stusset over at det skulle være vanskelig å finne damer til dette panelet.
- Mener Happy Days at sinne er en mannsting? Blir kvinnelig sinne sett på som noe irrasjonelt man ikke kan bruke kreativt eller akademisk? Er de så gammeldagse at det er det som er synet, spør hun.
Ratkje mener tendensen viser det samme som i medlemsstatistikken til Norsk komponistforening.
- Det virker mest sannsynlig å være en tankeløs overføring av det man er vant til. Som samtidskomponist er man vant til å omgi seg med andre menn som man deler preferanser med. Det er en overføring av den tankegangen.
Relatert til kjønnsbalansen ved de store rockefestivalene som Øyafestivalen, Hove, Quart og Norwegian Wood, mener Ratkje der et mønster i at menn booker menn.
- Tankeløse menn booker menn, vil jeg heller si. De har dessverre vært for lenge i sitt eget miljø til å tenke at det finnes damer som kan være med på noe slikt. Menn sintest?
Pianist Else Olsen Storesund mener også at fraværet av kvinnenavn i Happy Days-programmet var påfallende i år.
- Det er ganske utrolig at det går an. Man kan nesten spekulere i om de har gjort det bevisst. Kanskje menn tror de er sintest av alle, men vi kvinner vet at det ikke stemmer, sier Storesund.
Hun mener det er en mangel på kunnskap i Happy Days.
- Det er så mange flotte kvinner i dag bare i Norge. Det vanskelig å unngå å treffe på kvinner på de norske scenene nå, og det er veldig fint for det har vært mannsdominert i alle år. Det er ganske godt gjort å unngå de kvinnelige utøverne, sier Storesund. - Kjønn på agendaen
Komponist Trond Reinholdtsen er kunstnerisk leder i Happy Days, en stilling han deler med Lars Petter Hagen. Reinholdtsen tilbakeviser at det var en bevisst strategi å prioritere menn for å belyse årets festivaltema.
- I samtidsmusikkmiljøet er kjønnsfordelingen dessverre fortsatt veldig skjev. Kvinneandelen i Komponistforeningen er omtrent den samme som hos oss vil jeg tro, kanskje enda lavere, sier han.
- Til paneldebatten spurte vi en rekke kvinner om å delta, blant disse to feminister. Alle måtte si nei av forskjellige årsaker. På komponistsiden forsøker vi også alltid å lete spesielt etter kvinnelige komponister, men med årets tema ble det en overvekt av prosjekter laget av menn, sier Reinholdtsen.
Hvordan oppfatter du kritikken?
- Jeg tar det til etterretning, og er åpen for å ta i mot innspill på interessante kvinneprosjekter. Samtidig er det litt urettferdig overfor de kvinnene som faktisk var sentrale aktører i festivalen, som Monica Winther, Antia Hillestad, medlemmer i Støykoret, Norwegian Noise Orchestra og en rekke av de utøvende musikere, i tillegg til at filosofen Chantal Mouffe ble presentert på teorikvelden. - Ikke alltid politisk korrekt
Den kunstneriske lederen sier at kvinnerepresentasjon står høyt på agendaen til Happy Days, selv om det ikke nødvendigvis har blitt reflektert i årets program. Av Ny Musikks samlede produksjoner i 2008 er kvinneandelen på over 60 %, sier Reinholdtsen.
- Vi prøver hele tiden å finne interessante kvinnelige komponister og spør oss om det finnes kvinner som kan representere en kunstnerisk innfallsvinkel like bra som menn. Vi må fortsette å kvotere i styreverv, men når det gjelder å velge ut enkeltstykker i en festival må vi til syvende og sist gå for det vi brenner for, og det som er mest interessant i den konkrete sammenhengen, sier Reinholdtsen.
- Det har vært en mye høyere andel kvinner tidligere år, men det kan hende at inngangen i år med temaet ”sinne” spesielt har favorisert ”maskuline” prosjekter, hvis det finnes noe slikt. Men det kan jo også være interessant i seg selv. Performancekunstneren Julian Blaue og hans to kvinnelige assistenter forsøkte for eksempel å grunnlegge en stat fri for innvandrere, handicappede og kvinner på Youngstorget under festivalen. Sinne er ikke alltid politisk korrekt.
Er sinne en mannlig egenskap?
- Nei, det tror jeg ikke, men av sinne uttrykt gjennom kunstprosjekter var det disse arbeidene vi syntes var mest interessante, sier Reinholdtsen.
