PLATEANMELDELSE: Med sin andre utgivelse fortsetter trioen Huntsville på den vegen som ble startet med overraskelsen For the Middle Class fra 2006. Dette doble albumet inneholder en studiodel og et konsertopptak fra Kongsberg Jazzfestival i 2007. - Huntsville har funnet veien til rocken og popens evne til å kommunisere på en friksjonsløs og lettfattelig måte med dynamiske rytmer og enkle melodifragmenter, skriver Ballades anmelder.
Av Carl Kristian Johansen
Ivar Grydeland, Ingar Zach og Tonny Kluften var inntil 2006 primært kjent for plateselskapet SOFA og en mengde mangefasetterte prosjekter innenfor improvisasjonsbasert musikk. Etter For the Middle Class, et album som ikke helt forlot improvisasjon som metode, ble helt nye begreper assosiert med denne impro-trioen.
Det folk og elektronika-influerte albumet stod i relativt sterk kontrast til tidligere arbeider, og signaliserte tendenser mot komposisjoner og enkle melodier med lettbente grooves, langstrakte elektriske impulser og pedal steel som garnityr.
Abstrakt drone-americana og hypnotisk country yoga ble merkelappene på Huntsvilles musikk for to år siden.
Echo, Arches & Eras er en reise ned den samme veien. Musikken blir denne gangen solgt inn som en blanding av influenser fra countrymusikk via folkelementer til samtidsmusikk a la John Cage og Morton Feldman.
Og det er liten tvil om at Huntsville sveiper over store områder med bred pensel også med Echo, Arches & Eras. Men musikken har likevel et fokus og en definert retning. Det er primært Ingar Zachs perkusjonsarbeid som står for det, og det er langs hans superlette trommegrooves, tablamaskin og shruti boks denne musikken strekkes framover.
Dette er ikke musikk med den motstanden fritt improvisert musikk og komponert musikk ofte kan bære i seg. Denne instrumentaltrioen kommer fra og har utgangspunkt i det landskapet, men har funnet veien til rocken og popens evne til å kommunisere på en mer friksjonsløs og lettfattelig måte med dynamiske rytmer og enkle melodifragmenter.
Echo, Arches & Eras er et dobbeltalbum der disc 1 er spilt inn Propeller-studioet i Oslo. Sidsel Endresen er gjest på det over 20 minutter lange kuttet Eco. Det sporet bringer tankene til de lange kuttene fra post-rockens glansdager på 1990-tallet, og er slags blanding av Tortoises maratonmesterverk Djed fra Millions Now Living Will Never Die fra 1996, og Gastr del Sols korte, men elegante og raffinerte svanesanger fra albumet Camofleur sluppet i 1998.
Disc 2 er et liveopptak fra Kongsberg Jazzfestival 2007, og når vi er inne musikalske maraton tar Huntsville en liten rekord når Eras klikker inn på over 54 minutter. Her er Glenn Kotche, perkusjon, og Nels Cline, gitar, gjester. Kotche/Cline var i Kongsberg som medlemmer av headlinerbandet Wilco.
Kotche/Clines tilstedeværelse har en åpenbart forsterkende effekt på Huntsvilles allerede fastlagte mønster, men drar det samtidig videre mot et mer hardtslående, volumiøst og rocka landskap. Med andre ord; alt det jeg savner ved disc 1.
Eras har et litt mer improvisasjonbasert preg, men igjen er det de pre-programmerte rytmene til Zach som er retningsgivende og bestemmer intensitet og tempo.
Det er et voldsomt heftig mellomparti i Era som får meg til å slå opp øynene, åpne munnen, heve etter pusten og nikke anerkjennende med hodet. Partiet avløses av et rolig countryinfluert improvisert strekk, som på samme tid oppsumerer og lander reisen i det originale og karakteristiske Huntsville-universet.
